PSYKISK HELSEVERN
Antall dømte til psykisk helsevern har økt sterk de siste årene, derfor foreslår regjeringen å øke tilskudd til sikkerhetspsykiatri, skriver regjeringen på sin nettside. Mange av personene som er dømt trenger utredning og behandling i sikkerhetspsykiatriske avdelinger på sykehus, og kapasiteten er for liten mange steder. Sikkerhetsavdelinger skal både ivareta den enkelte som trenger behandling og samfunnets behov for vern. Ifølge regjeringen har disse tjenestene store utfordringer med å oppfylle disse oppgavene uten at det går ut over andre pasienter med alvorlige lidelser.
Vil forebygge vold
– Vi foreslår 100 millioner kroner til tiltak som kan bidra til styrket kapasitet ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger i sjukehusa og oppfølging av utskrivningsklare pasienter innenfor sikkerhetspsykiatri, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da budsjettet ble lagt fram i dag.
– Dette er noe av det mest målrettete vi kan gjøre for å forebygge alvorlige voldshendelser.
Støre-regjeringen la i fjor fram opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble vedtatt i stortinget i desember i fjor.
KORTERE VENTETID: – Regjeringen foreslår å styrke sykehusene med to milliarder kroner for å få ned ventetidene, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. (Foto: David Berg Tvetene / NFD)
- Ved utgangen av 2023 var 368 personer under gjennomføring av en dom til tvungent psykisk helsevern.
- I perioden 2017–2023 har det vært en økning på 26 dommer i året.
- Mange av dommene er av lang varighet.
- Analyser viser at tallet på domfelte vil fortsette å øke i årene som kommer.
Kilde: regjeringen.no
Plan for dømte
I 2022 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å lage en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og tiltak for personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Den ble levert i 2023, og helseregionene skal følge opp planen i 2024. Flere nye sikkerhetspsykiatriske bygg er under arbeid eller nylig ferdige. Regjeringen har prioritert å øke kapasiteten for døgnplasser generelt. Regjeringen mener også å ha lagt en føring på økt ressursbruk innen psykisk helse.
I 2023 og 2024 har det blitt bevilget totalt 260 millioner kroner til å styrke døgntilbudet i psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og personer med alvorlige lidelser.
Det har lenge vært bekymring blant fagpersoner i psykisk helsevern for at alvorlig psykisk syke ikke får det hjelpetilbudet som trengs, særlig barn og unge.
– Man forskutterer effekten av forebyggende tiltak, slik at man får en mellomperiode med underkapasitet i psykiatrien, sa Petter Andreas Ringen til Magasinet Psykisk helse allerede i 2021. Han ledet arbeidet med Psykiatrirapporten i 2019, der ett av budskapene var at man må stanse nedbyggingen av døgnplasser. •
Revidert nasjonalbudsjett er en melding til Stortinget som regjeringen legger fram i midten av mai hvert år. Meldingen er en oppdatering av Stortingsmelding nr. 1 Nasjonalbudsjettet, og inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken.
Samtidig med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen fram to proposisjoner til Stortinget. Proposisjonen om «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for det inneværende året. Regjeringens forslag til skatteendringer legges fram i en egen proposisjon om «Endringar i skatte- og avgiftsreglane».
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.
Kilde: Wikipedia
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
