– For meg handler det om det sensoriske ved maten. Det vil si matens konsistens, smak, lukt, hvordan den ser ut, om noe endrer form eller om det endrer innpakning eller merkenavn. Jeg spiser for eksempel kun blå Mills kaviar fra tube, kun i striper og ikke smurt ut. Jeg spiser ikke jordbær, for de har for mange frø, eller bringebær som har for mye hår, forteller Martine Hansen (38).
Vi møtes i Oslo, utenfor en hamburgerrestaurant. Her er det ganske enkelt for henne å kjøpe noe hun kan spise, for eksempel en «plain» hamburger uten noe mer enn kjøtt og brød. Hun fikk spisevanskene som barn, på en tid omtrent ingen visste noe om slike problemer. Men Martine Hansen var ikke undervektig, fordi det var visse matvarer hun klarte og fordi foreldene tilrettela. Hun hadde ikke utfordringer med liten interesse for mat, så lenge det var noe hun likte å spise. Hun husker ikke begynnelsen på problemene selv, men foreldrene har fortalt at det startet da hun var to, tre år.