Statsråden inviterte til møte om skole og psykisk helse

Paneldeltakerne Jette F. Christensen (Ap), Kristoffer Hansen fra Elevorganisasjonen og Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom var enige om at ungdom trenger å lære mer om psykisk helse, og åpner for en diskusjon om det kan skje ved å gi denne kunnskapen i forbindelse med andre fag som allerede er i skolen.

– Vi ser fram til å diskutere dette videre, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

– Når jeg møter unge med psykiske plager, sier de til meg at de ønsker de visste mer om psykisk helse, sa Adrian Lorentsson, landsleder i Mental Helse Ungdom i debattmøtet om inkluderende skoleliv. Kilden ungdomshus i Arendal var fullsatt under debatten som ble arrangert av Norsk psykologforening, Norsk lektorlag, Mental Helse Ungdom og Rådet for psykisk helse.

– Hadde de visst mer om psykisk helse hadde de ikke ventet så lenge før de søkte hjelp for plagene sine, sa Lorentsson.

I forkant av debattmøtet gikk Rådet for psykisk helse, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Norsk lektorlag, Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologforening sammen om oppropet «Boken som mangler».

«God psykisk helse er den viktigste byggesteinen for et godt liv. Den er grunnlaget for god selvfølelse, omsorgsevne og opplevelsen av livsmestring. Og den bidrar i kampen mot mobbing og i utvikling av et godt psykososialt skolemiljø. Derfor mener vi temaet må få plass i undervisningen – i alle landets skoler,» heter det i oppropet.

– Det er ikke nok å styrke skolehelsetjenesten. I dag driver den i stor grad brannslukking, og den klarer nesten ikke det engang. Men vi må ha det på plass. Vi må ha en skolehelsetjeneste som kan være der når det har gått galt. Men vi må også sørge for at det ikke går så langt. Det må vi ha inn i klasserommet. Jeg har ikke hatt en skolegang der jeg har blitt bevisst på hvorfor jeg føler som jeg føler, og hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør, sa Kristoffer Hansen i debatten.

Han vil at elevene skal lære om psykisk helse, og å ha en skolehelsetjeneste som også kan til å bidra i det forebyggende arbeidet i skolen.

– Det er ikke et eneste kompetansemål om psykisk helse i skolen i dag, sa Hansen.

– Skal barn lære godt, må de ha det bra. En forutsetning for det er god skole- og klasseledelse som skaper en inkluderende skole, sa generalsekretær Tove Gundersen i et innlegg i debatten, og utfordret politikerne til å sørge for at alle landets kommuner prioriterer skole- og klasseledelse.

Torbjørn Røe Isaksen understreket at det har vært store forskjeller mellom kommunene i hvordan de har prioritert skoleledelse.

– Noen steder er det oppfølging og mål for det som skjer på skolen, mens andre steder har rektorer gått i mange år uten noen medarbeidersamtale. Dette må vi gjøre noe med. Klasseromsledelse må være en del av skolenes etterutdanning. Det er en oppgave for den enkelte skole og hver kommune at det er god ledelse av klassene, sier Røe Isaksen.

– Da må vi også ha flere lærere og en norm for hvor mange elever det skal være i klassene, mente stortingsrepresentant Jette F. Christensen (Ap).

– Vi må være trygge på at barna har det bra. I dag begynner mange barn på skolen. «Heldigvis» vet de ikke at 20.000 barn skal oppleve mobbing minst en gang i uken de neste årene. Vi må være villige til å iverksette radikale tiltak for å hindre et dårlig skolemiljø, sa Christensen.

Hun vil også ha tester av skolene.

– Vi kan finne ut hvordan skolene skal bli bedre. Ikke fordi vi skal rangere dem mot hverandre, men for å hjelpe dem, sa Jette F. Christensen.