En måte å måle hva slags samfunn vi har på, er å se om man får hjelp når man er syk, og hva slags hjelp man får. Stort sett får du den hjelpen du ønsker i Norge. Vi har et godt samfunn. Stort sett.
Enkelte ganger får du mer hjelp enn du ønsker, og du vil kanskje ikke kalle det hjelp heller. Tenk deg at du er hos legen. Du har en ørebetennelse. «OK, da venter jeg til det går over», tenker du. Men legen vet bedre: «Det er jo greit å ta antibiotika for sikkerhets skyld». «Ja vel, da tar jeg vel den», sier du og trasker til apoteket med resepten.
Eller nei, sånn er det ikke lenger.
Legen skriver ikke ut antibiotika for ørebetennelse, blant annet fordi vi vet mer om antibiotikaresistens enn vi visste før. Og hvis hun likevel gjør det, kan du bare si «nei, jeg venter heller til det går over», fordi du vet mer om hvordan du reagerer på antibiotika enn før. Du har rett til å nekte.
Når det gjelder behandling og medisinering mot psykiske lidelser, stiller saken seg litt annerledes. Det spesielle med helsehjelpen mot psykiske lidelser er at du mange ganger må ta den imot, enten du vil eller ikke. Du kan ikke vente til det går over på samme måte.
Denne helsehjelpen er regulert i en egen lov om psykisk helsevern. Med ujevne mellomrom endres loven noe. Nå er det lagt inn et punkt om fri rettshjelp hvis du vil klage til Fylkesmannen på tvangsvedtak. Det er jo greit, bortsett fra at klager til Fylkesmannen sjelden medfører at vedtaket endres, som Ketil Lund, advokat og tidligere høyesterettsdommer, påpeker i siste nummer av bladet Psykisk helse.
Fra første september gjelder også et punkt om at hvis du skal behandles mot din vilje, må du mangle «samtykkekompetanse», det vil i korthet si at du ikke skjønner hvor bra behandlingen er for deg. Men det er ikke du selv som avgjør om du skjønner det, det er legen som fatter vedtaket. Dermed har du ett punkt til du ikke selv kan bestemme.
Enkelte ganger er det helt greit, hvis du er skikkelig syk og ute av stand til å ta vare på deg selv. Men det er ikke sikkert det er slik alltid, og det er ikke sikkert du er så syk som den som fatter vedtaket, mener. Du må likevel ta imot behandlingen, som kan være legemidler eller innleggelse, eller begge deler. Du kan ikke nekte.
«Lovverket skal sikre at behandling i psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper», står det på Helsedirektoratets nettsider. Undersøkelser fra Sivilombudsmannen tyder på at dette ikke alltid skjer.
Stort sett er ikke godt nok. Behandling mot ens vilje har fremdeles en vei å gå.
Cathrine Th. Paulsen, redaktør i bladet Psykisk helse og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Innlegget er publisert i en rekke aviser. Her i Haugesunds avis, 9. august 2017.
