– Vi vil vise at vi bryr oss om hverandre

Fra slutten av april til selveste nasjonaldagen er ikke nattesøvnen like trygg lenger. Når som helst kan en dundrende bass dra oss opp fra drømmeverdenen mens festende ungdommer ruller videre gjennom natta. Men er russens ofte så dårlige rykte fortjent? Ikke nødvendigvis, mener tre russejenter fra Kongsvinger. De har nettopp donert 90 000 kroner til psykisk helse-arbeid, hele overskuddet fra årets russerevy.

Skadelige fordommer

Revyen tematiserte fordommer. Både fordommene storsamfunnet har mot russen. Men også fordommene som lever blant dem selv. Mellom skoler og mellom russen: Om du er bussruss, på van eller om du vandrer, altså at du ikke tilhører noen gruppe.

– Russetida kan være vond om du ikke er med på van eller buss, derfor har vi vært veldig opptatt av at alle skulle føle på trygghet og inkludering under hele revyarbeidet, sier Emma Rode-Christoffersen.

– Vi er også et koronakull og preget av det. Vi ville vise at vi bryr oss om hverandre.

– Pandemien har gjort oss fremmede

Emma Rode-Christoffersen sitter i foajeen på Rådhusteateret i Kongsvinger sammen med de andre lederne av revyen, Sandra M. Hansen og Therese Gjermshus. Alle går på ulike skoler i distriktet, men beskriver det samme: År på videregående hvor de har holdt seg med klassene sine og i lange perioder ikke en gang det, noe de tror har gjort at de er blitt mer fremmede for hverandre. Derfor var verdien av årets revy ekstra viktig. Det har de vært bevisste på gjennom hele prosessen.

– Både Therese og jeg har jobbet med teater før og sett hvor inkluderende det kan være, sier Emma, som sammen med de andre føler at de fikk til hva de prøvde på.

– I dag føler jeg at jeg kan gå bort å snakke med hvem som helst, sier Sandra. –  Skillet mellom hvem som er på buss eller ikke er blitt litt visket ut. Vi fikk et veldig sterkt samhold.

– Egentlig bare å forby russebusser

Emma tror likevel mer må til for å skape et bedre miljø for alle.

– Hierarkiet hvor bussruss er best, og så van og så vandrere er vanskelig å fjerne bare med en forestilling. Jeg mener det egentlig bare er å forby busser jeg, da. Det er også snakk om voldsomst store pengesummer, og har du ikke lyst til å bruke så mye penger, blir du sett ned på i tre år. Det er ganske ekstremt å tenke på, men akkurat nå er det mindsettet til ungdom.

I Kongsvinger er det dette året to store busser, én med jenter og én med gutter, i tillegg til mange vans, altså kassebiler. Therese er den eneste av de tre revylederne som er på buss. Både Emma og Sandra vandrer.

– Er du på gruppe?, det er et spørsmål som går igjen, sier Sandra. – Nei, jeg er ikke på noen gruppe, jeg. Også barn er opptatt av gruppe når de spør om russekort. Har du klistremerke også, spør de. Nei, jeg har ikke klistremerke svarte jeg en gang, og da sa ungen: Er du ikke på buss? Det var en kommentar jeg ikke hadde trodd jeg skulle få. Jeg ble ganske satt ut.

Therese, som er på buss med 20 andre jenter, mener de ikke har hatt problemer med ekskludering og utestengelse dette året.

– Det er ikke sånn at vi føler oss bedre enn andre fordi vi er på buss, i hvert fall ikke jeg og venninnene mine. Jeg tror det er verre i andre storbyer hvor det er «satsebuss», hvor man skal vinne priser for de beste bussene.

Vandreruss 2023

Sandra forteller om et tidligere år hvor det var to jente-busser i Kongsvinger, og hvor den ene ble sett på som en «restbuss» for dem som ikke fikk være med de mest populære jentene.

– Sånn er det ikke nå, sier hun.

– Nei, bekrefter Therese, men Emma sier seg uenig.

– Jeg mener det henger litt igjen. Jeg mener det kan være like fælt nå som det har vært.

På t-skjorta under russedressen har hun et merke. Et sølvglitrende hjerte rammer inn ordet «Vandreruss 2023».

– Jeg har dratt det helt ut, fordi jeg tror at hvis noen snakker åpent om at de ikke har det sikkerhetsnettet en gruppe er i russetida, så er det flere som faller til ro med at ok, da går det fint at ikke jeg har det heller – og så kan man være der for hverandre. •

Red anm.: Overskuddet ble donert til Rådet for Psykisk helse, som er utgiver av Magasinet Psykisk helse. Magasinet er en selvstendig journalistisk publikasjon, og skriver om russen på Kongsvinger på bakgrunn av deres interesse for psykisk helse. Et større intervju om koronaårene og selvdiagnostisering kommer i neste nummer av magasinet.