Schizofreni

Schizofreni - eller også kalt psykosespekterlidelse, er en tilstand hvor du i perioder mister kontakten med virkeligheten, får psykoser og/eller vrangforestillinger.

Schizofrenidiagnosen er på mange måter en sekkebetegnelse. Det finnes mange varianter av symptomer og ulike måter å ha sykdommen på. Noen har kun én episode med psykosesymptomer i løpet av livet, andre har noen få - eller flere. Noen med en slik psykosesykdom lever vanlige liv med familie og jobb, mens andre lever et liv hvor sykehusinnleggelser og langvarig behandling blir nødvendig.  

Symptomer

De fleste som får diagnosen schizofreni får den i alderen mellom 16 og 25 år. Kvinner blir oftere syke senere i livet enn menn. Sykdommen kan utvikle seg gradvis eller oppstå akutt. Mye stress, rus (alkohol og/eller cannabis) og sosial isolasjon kan være utløsende faktorer. 

De vanligste symptomene er:

  • Vrangforestillinger (feilaktige oppfatninger om virkeligheten omkring, f.eks. opplevelsen av å bli forfulgt, være spesielt utvalgt, osv.).
  • Hallusinasjoner (forstyrrelser i sansene som gjør at man kan se, høre, lukte, føle og smake ting på måter som ikke er i tråd med virkeligheten). 
  • Forstyrrelser i måten å tenke (f.eks. opplevelsen av at tanker blir plassert i eller fjernet fra hodet.
  • Forstyrrelser i måten å føle (følelsene blir avflatet eller passer ikke til de situasjonene man befinner seg i). 

Mange opplever også energitap og mangel på initiativ og tiltakslyst. Mange som har en slik alvorlig psykosesykdom, vil også ha depresjoner under eller etter psykoseepisoden. Noen får tanker om å ta sitt eget liv. Det er svært viktig å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell i situasjoner hvor man har slike symptomer og opplevelser. 

Les generalsekretær Tove Gundersens debattinnlegg Psykose - vårt siste tabu? 4.12.2015

Diagnose

Diagnostisering - stadfestelse av schizofreni følger bestemte kriterier. Både tidsaspektet og symptomutformingen kartlegges i en slik prosess. Du skal ha hatt sammenhengende vrangforestillinger/hallusinasjoner over en viss periode, eller mesteparten av tiden i den gitte perioden, for at diagnosen skal kunne settes. Episodene må ikke være i direkte sammenheng med for eksempel rusbruk. Les mer om diagnostisering av schizofreni her

Det har de senere årene vært flere diskusjoner om begrepet schizofreni er en god nok betegnelse Mange mener at dette handler om flere ulike lidelser - derav forslaget om navn som «psykosespekterlidelser» og andre. 

Behandling

Behandling av schizofreni består som regel av både medikamenter (antipsykotika) og samtaleterapi. Når legemidlene/medikamentene hjelper deg med å kontrollere og «roe ned» vrangforestillinger og hallusinasjoner, kan regelmessig terapi bidra til at du lettere kan forhindre tilbakefall. Familieterapi har også vist gode effekter på forebygging av nye anfall. God kunnskap om egen sykdom, og hvordan snakke om den og leve med den, hjelper også. Du har rett til individuell plan for deg og din behandling. 

Mer om schizofreni