Kondistrening gir innsatte bedre psyke

Mange innsatte i norske fengsler har eller har hatt et rusmisbruk. Mange har dårlig helse og er vant til å behandle egne psykiske og fysiske plager med rusmidler og medikamenter. 

- Noen innsatte sitter også lenge på avdelinger der de blir veldig isolert med kun én time ut av cella daglig, og noen slutter også å bruke denne luftetiden og blir liggende på senga i dager og uker, forteller fysioterapeut Torunn Åmotsbakken Bromet og lege Helle Kristine L’Abée-Lund i Trondheim. De tilbyr noe annet enn piller for plagene, og startet med kondisjonstrening for innsatte. Det har redusert de psykiske plagene blant de som er med på treningene.

Bromet og L’Abée-Lund har i mange år arbeidet i kommunens helseavdeling i Trondheim fengsel. De ønsket å finne ut om kondisjonstrening kunne brukes for innsatte og om det kunne påvirke også andre deler av helsen enn kondisjonen. Gjennom Rådet for psykisk helse fikk de midler fra Extrastiftelsen til «Kondisjonsprosjektet».

- Vi ville se på helseområder der innsatte ofte har vansker, som søvn, trang til rus, smerte, helseopplevelse generelt og psykisk helse, forteller Torunn Bromet.

- Vi ville tilby de som satt på avdelingene med mest innelåst tid, såkalte lukkede avdelinger, trening etter intervallprinsippet 4x4. Treningen består av kondisjonstrening med fire intervaller på fire minutter med tre minutter aktiv pause mellom hvert intervall. Det er en godt utprøvd og dokumentert metode for å øke kondisjon, sier hun.

Foto av mann som løper på tredemølle

Bedre kondis - bedre psyke

Treningen viste seg å gi signifikant bedring av egenopplevd helsetilstand, var resultatet fra Trondheim.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Innsatte kun interessert i styrke?

I alle år hadde de hørt at innsatte kun vil trene styrketrening med tunge vekter og ikke var interessert i kondisjonstrening. De var derfor spente på om de kunne motivere fangene til å trene slik.

- Forskning viser jo også at fysisk trening hjelper på psykiske plager, som mange av innsatte har. Spesielt i den gruppen som soner veldig isolert, sier L’Abée-Lund.

- Hva trengte dere for å gjøre dette?

- Vi måtte frigjøre ressurser for kunne starte prosjektet. Med midlene fra Extrastiftelsen fikk vi til det. Det ble utarbeidet materiell til innsatte, vi samarbeidet med psykolog Per Kristian Goksøyr ved St Olav Hospital avdeling Brøset for å utforme et rehabiliteringsprosjekt. Fra Trondheim kommune fikk vi penger til fire tredemøller. Kriminalomsorgen ble tidlig involvert fordi de alltid har ansvaret for sikkerheten innenfor murene. Og vi måtte ha et lokale der vi kunne ha treningen og lagre tredemøllene når de ikke var i bruk. Vi møtte engasjement og vilje til samarbeid over hele linjen, forteller de.

Alle aktuelle innsatte invitert, og de to prosjektansvarlige ble overrasket over den store interessen for å delta.

- Alle som ble med i prosjektet fikk en forundersøkelse med EKG og en fysisk legeundersøkelse. I tillegg ble det delt ut spørreskjema der vi spurte om deres fysiske og psykiske helse både før og etter deltagelsen. Selve treningen foregikk tre ganger per uke i åtte uker, med svært bra oppmøte. Treningen er hard og det var imponerende å se hvordan deltagerne tok seg helt ut, forklarer Bromet.

Trening endrer tankegang

- Innsatte i fengsel gjør gjerne andre type trening enn vektløfting - det kan faktisk se ut som de bare trenger å få tilbudet! Vi så også at kvaliteten i kontakten med innsatte endret seg i denne settingen. I praksis merket vi mindre mas og fokus rundt sykdom, plager og medisiner. I stedet dreide samtalen seg rundt, trening, puls, mestring og egen fremgang - altså et mer friskfokus, forteller hun. 

Resultatene viser at det er fullt mulig å drive denne typen kondisjonstrening blant innsatte i fengsel. Treningen viste seg å gi signifikant bedring av egenopplevd helsetilstand. I tillegg så man i prosjektet tendens til bedring av søvn, reduksjon av smerte, mindre russug og mindre psykiske plager i treningsgruppa.

- Ingen av deltagerne misbrukte prosjektet på noen måte og vi hadde ingen risikofylte situasjoner. Jeg var alene med de innsatte under treningsøktene, men hadde selvfølgelig alarm med som vi alltid har, forteller fysioterapeut Torunn Åmotsbakken Bromet.

- Hvordan gikk det med prosjektet etter at prosjektmidlene var oppbrukt?

- Vi satt med et svært ettertraktet tilbud etter at prosjektperioden var over. Vi har måttet redusere hyppigheten til trening to ganger pr uke, men har for øvrig beholdt dette tilbudet som er populært og fullbooket til enhver tid. Det er motiverende for oss som helsearbeidere å kunne tilby en «behandling» som er så helsebringende som fysisk trening er, vi opplever at det bidrar med helse og friskhet til deltagerne, sier Bromet og L’Abée-Lund.

De vil også gjerne avlive myten om at innsatte ikke er interessert i annet enn styrketrening med tunge vekter.

- Uten det gode samarbeidet rundt sikkerhetsvurdering av innsatte som vi har med Trondheim fengsel, ville vi ikke kunne kjørt treningene uten vakthold. I det øyeblikket man må ha vakthold, blir det sårbart i forhold til hendelser i fengselet og bemanning der. Det fungerer veldig bra slik vi gjør det nå, sier de.

Flere bør få treningsmuligheter

Bromet og L’Abée-Lund kunne ønsket å tilby denne treningsformen til enda flere i Trondheim fengsel. Og de mener flere fengsler i Norge burde gi et slikt tilbud. De er skuffet over at de nyere fengslene ikke er bygget med egne gode og store lokaler for fysisk aktivitet, og mener alle fengsler burde hatt sitt eget treningsbygg.

- Vi har gått foran med hjelp av Extramidlene og vist at det lar seg gjøre. Vi deler gjerne kunnskapen vår dersom noen vil dra i gang liknende tilbud. Det er helt nødvendig å få et tydeligere fokus på fysisk aktivitet og trening i soningene og fengslene, det gir friskere innsatte og bedrer muligheten for annen rehabilitering i fengselet. Innsatte som har bedre psykisk helse og mindre russug er bra for både innsatte og ansatte, sier Torunn Åmotsbakken Bromet og Helle Kristine L’Abée-Lund.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse besøkte helseavdelingen i fengselet i januar, og ble begeistret for resultatene.

- Bedre psykisk helse for innsatte i fengslene er viktig for hvordan de har det i soningstiden. Kan vi bidra til å bedre den kan det ha betydning for mulighetene til å bryte med rus- og kriminalitet når man slipper ut, og dermed bidra til den rehabiliteringen samfunnet ønsker. Av alle kriminalitetsforebyggende tiltak må dette være noe av det rimeligste man kan satse på. Vi håper derfor flere fengsler kan lære og bli inspirert av det de har fått til i Trondheim, sier Tove Gundersen.