Vant delvis fram i Høyesterett

Inger-Mari Eidsvik ble tvangsinnlagt første gang i 1988. I perioden frem til 2016 var hun tvangsinnlagt elleve ganger, og i ti av innleggelsene ble hun medisinert og holdt i isolasjon mot sin vilje. En annen kvinne var underlagt tvungent psykisk helsevern med innleggelse på institusjon fire ganger i perioden 1993 til 2015. Hun ble medisinert, holdt skjermet og siste innleggelse også lagt i belter.

For to år siden gikk kvinnene, da 57 og 59 år, til søksmål mot staten, for den tvungne behandlingen, som de mener var brudd på både menneskerettskonvensjonen og Grunnloven. De fikk imidlertid ikke prøvd om behandlingen var ulovlig, fordi saken kom aldri opp i retten. Først avviste Oslo tingrett saken fordi den var foreldet. Kvinnene anket, og Borgarting lagmannsrett opprettholdt avvisningen. Nå har Høyesterett avgjort at de får trekke staten for retten, men bare for brudd på menneskerettene, ikke Grunnloven, og bare for behandling som er skjedd fra 2013 og fremover.

–  Jeg ser fram til å få belyst saken i rettssystemet, sier Inger-Mari Eidsvik.

– Det er sånn jeg kan si på en ordentlig og skikkelig måte at behandlingen var feil. Vi kan vinne eller vi kan tape, det vet vi ikke, men nå får vi belyst tvangsbehandlingen og -medisineringen.

Eidsvik jobber i helsevesenet selv.

– Jeg er godt utdannet og har jobbet med rus og psykisk helse i mange år. Jeg klarer ikke å finne én god grunn til beltelegging, isolasjon og tvangsmedisinering. Medisinene gjør meg ute av stand til å komme meg tilbake igjen, til recovery. Du blir treg og mister kontakt med følelsene dine. Det var det største torturen for meg, sier Eidsvik.

Prinsippsak

Høyesterett skriver i kjennelsen at de rettsspørsmålene sakene reiser fremstår som prinsipielle. Tvangstiltakene som kvinnene har vært utsatt for er ikke gjenstand for domstolsbehandling etter tvisteloven og psykisk helsevernloven. Man kan klage til kontrollkommisjonen eller statsforvalteren, eller bringe saken inn for alminnelig domstolsbehandling, men kjennelsen slår også fast: «Men det finnes knapt rettspraksis knyttet til psykisk helsevernlovens kapittel 4». Dette kapitlet handler om gjennomføring av psykisk helsevern og vilkår for vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.

– Fra flere hold har det blitt pekt på at det er et rettssikkerhetsproblem at domstolsprøving av vedtak om tvangsmedisinering og andre tvangstiltak som isolasjon, beltelegging og skjerming i praksis er avskåret, samtidig som praksisen i psykiatrien kan være i strid med loven, sier Kaare Andreas Shetelig, den ene av to advokater som har ført saken i Høyesterett.

– Endelig får kvinnene prøvd om tvangsinngrepene de er blitt utsatt for, krenker deres grunnleggende menneskerettigheter.

Kostbart å gå til sak

– Hva kan denne saken komme til å bety for andre som blir underlagt tvangsbehandling?

– Avgjørelsen viser at pasienter gis god tid til å ta ut søksmål uten å bli avvist, men den løser selvsagt ikke det grunnleggende problemet, nemlig finansiering av slike søksmål.

Shetelig har jobbet pro bono for ICJ Norge – Den internasjonale juristkommisjon, som har vært partshjelpere for saksøkerne. Det vil si at han ikke har tatt seg betalt av dem. Kvinnene og ICJ Norge fikk fri rettshjelp for Høyesterett. Kvinnene fikk også tilkjent delvis saksomkostninger for saken i ting- og lagmannsretten.

– Kjennelsen avviser søksmålet om brudd på Grunnloven, med bakgrunn i Grunnloven selv. Hva betyr det for saken?

– Etter mitt syn har dette marginal, om noe, betydning for saken. Høyesterett sier vel egentlig at påstanden må utformes som at noe er rettsstridig, og så kan man også prøve grunnlovsmessigheten, sier Shetelig.

Gi stemme til en gruppe

Inger-Mari Eidsvik har tidligere klaget til statsforvalteren uten å få medhold. Nå kommer saken til retten, men hun vet ikke ennå når.

– Dere er vel pionerer med denne saken?

– Ja. Det begynner å gå opp for meg. Men det er ikke bare i vår interesse, det er i samfunnets interesse at saken kommer opp. Først ble jeg litt skuffet over at ikke behandlingen før 2013 blir gjenstand for retten, men så er det greit. Når Ketil Lund sier dette er epokegjørende, må jeg jo tro ham, sier Eidsvik.

Ketil Lund er tidligere høyesterettsdommer og har vært partshjelper i saken mot staten.

– Nå har vi gått mange runder, og dette er den første seieren vi har fått. For meg er det viktigste å gi en stemme til en gruppe som er den mest marginaliserte i Norge, personer som blir tvangsmedisinert, sier Eidsvik. •