Utenfor todelingen av kjønn

Kjønnskreativ, trans og kjønnsflytende. Bruker pronomenet «hen». – Jeg liker ikke å beskrive en kjønnserfaring som er rik og mangfoldig med et negativt fortegn. Den binære beskrivelsen av kjønn er ingen universell og evig «sannhet», men en modell som oppleves trygg for noen og trang og traumatiserende for andre. Den blir dessverre også brukt til å påføre skam, begrense og fornekte liv som kunne vært lykkelige og produktive. Både som person og terapeut er jeg mer interessert i kreativitet, mangfold og fellesnevnere i erfaringer, enn jeg er i merkelapper og moralisering.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «hun/henne». – Jeg føler meg mer som en kvinne nå, selv om det har forandret seg, som om jeg har en mannlig kropp med en kvinnes sjel. Jeg har eksperimentert mye med kjønn. Foreldrene mine har fortsatt en avvisende innstilling til dette. Jeg vil hjelpe dem til å få en mer åpen holdning. Jeg har fortalt dem at tidene forandrer seg. De ble mer aksepterende da de forsto at jeg er i stand til å forsørge meg selv og leve selvstendig. Jeg har følt det slik siden jeg var veldig ung. Ikke-binær er for meg en person som verken er mann eller kvinne, og aktivt tar rollen til det motsatte kjønn.  

Identifiserer seg som kjønnsflytende. Bruker pronomenet «hun/henne». – Noen dager føler jeg meg mer maskulin, andre dager mer feminin og noen ganger et sted i mellom. Som barn var jeg oppmerksom på at jeg var kjønnsflytende. Det føltes bra når vennene mine anerkjente min posisjon mellom jentegrupper og gutte-grupper. Når kroppen min vokste inn i det kvinnelige, gråt jeg fordi det var ubehagelig. Men det føltes ikke riktig å skifte kjønn heller. Ettersom personligheten min vokste, forsto jeg at jeg bare trengte å være Emma. Det var da jeg begynte å omfavne gleden ved mine identiteter.  

Identifiserer seg som agender, ofte beskrevet som en som eksisterer helt utenfor ideen om å ha et kjønn. Er også ikke-binær transperson. Bruker pronomenet «de/dem». – Å befinne meg helt utenfor konseptet kjønn gir meg rom til å være nøyaktig den jeg er. Utenfor boksene «gutt» og «jente», er jeg i stand til å skape noe fullstendig annet; mitt eget kjønn. Jeg tror det finnes like mange kjønn som det finnes stjerner i universet, eller mennesker på denne jorda. Jeg ønsker å leve i en verden hvor alle føler seg fri til å uttrykke sitt sanne jeg, og ikke være begrenset av hva andre mennesker antar eller forventer, basert på utdaterte kjønnsnormer.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «de/dem». – For meg er det å være ikke-binær mer en indre ting. Måten jeg kler meg på og måten jeg presenterer meg for andre på har alltid vært litt fram og tilbake. En dag ser jeg mer stereotypisk maskulin ut, neste dag mer feminin, og en annen dag androgyn. Men på innsiden føler jeg hele tiden at jeg er ingen av delene.

Identifiserer seg som en ikke-binær transmann. – Jeg ble definert som jente fra fødselen av men jeg forflytter meg. Jeg utvikler meg til å bli mer komfortabel med meg selv. Mitt kjønnsuttrykk er veldig androgynt, så jeg forandrer meg ikke fra kvinne til mann, jeg forandrer meg fra meg selv til mer av meg selv.  

Identifiserer seg som ikke-binære, kjønnsskeive, ikke-konforme personer. Bruker pronomenet «de/dem». – Jeg er en forelder, og er ikke komfortabel med å bli kalt en far eller en mor. Jeg er bare meg. Å være skeiv er ikke lett i Kenya. Hvis du har en partner og en familie er det en utfordring for de fleste menn som ser på deg som en konkurrent. Så det er ikke lett. Men jeg har en styrke, jeg er en menneskerettsforkjemper. Jeg lever med en kvinne og mine to barn. Vanligvis er trakasseringen jeg opplever verbale angrep. Jeg vil gjerne si til alle at en familie er en familie og foreldre er foreldre.  

Identifiserer seg som transkjønnet, ikke-binær. Bruker pronomenet «han/ham». – Jeg visste ikke at jeg kunne være ikke-binær før jeg begynte å utforske, kom over konseptet og forsto at det var en virkelig måte å eksistere på. Der og da visste jeg at jeg var ikke-binær. Overgangen var en komplisert prosess, fordi jeg følte presset ved å endre identitetskortet mitt. Jeg følte meg ikke trygg lenger med å ha et kvinnelig navn, og se ut som en mann. Dette fører til at du tilpasser deg systemet … men du kan bare være deg selv utenfor systemet.  

Identifiserer seg som ikke-binær, kjønnskeiv og x-gender. Tidligere trans. Bruker pronomenet «han/ham». – Jeg liker ikke alle merkelappene, det burde ikke være regler for hva menn bør gjøre eller kvinner bør gjøre. Da jeg var trans hadde jeg mye angst og følelsesmessige problemer på grunn av avgjørelsen om operasjon. Mange transpersoner opererer seg, og er fortsatt utilfredse og gjør selvmord. Noen kan ikke få operasjon av eller annen grunn og ender også opp med selvmord. Jeg håper at det ikke-binære kjønnskonseptet blir kjent i Japan og Asia, slik at flere mennesker kan bli reddet. Da jeg forsto at jeg kunne være begge kjønn i samme kropp, følte jeg meg satt fri.  

Identifiserer seg som ikke-binær og kjønnsskeiv. Bruker pronomenet «de/dem». – Ikke-binær kan være en måte å beskrive det faktum at systemet består av mer enn bare to kategorier. Men slik det er nå, er det også en diskret identitet i seg selv. Jeg synes at det ikke-binære samfunnet er veldig mangfoldig. Hvem som helst kan potensielt identifisere seg som ikke-binær, men det er åpenbart noen trender innenfor ulike undergrupper av det ikke-binære samfunnet. Noen ikke-binære fremstiller seg på sammenfallende måter, ikke alle.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «hun/henne». – Jeg ønsker ikke å bli kategorisert som mann eller kvinne, for det å være kjønnsflytende er å være grenseløs. Jeg har følt det slik siden jeg var barn. Men jeg har ikke noe imot å bli kalt jente til daglig. Å være kjønns­flytende er veldig komplekst, særlig når jeg dater eller får følelser for noen. Folk forlanger alltid en forklaring på hva slags kjønn jeg er og jeg har aldri følt meg vel med å forklare. Gutter vil bare date meg fordi de antar at jeg lesbisk, men jeg er ikke det. Jeg vil bare være meg selv og akseptert for den jeg er.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «de/dem». – Binære båser har alltid føltes fremmed for meg. Da jeg oppdaget ordet ikke-binær føltes det som en åpenbaring. For første gang hadde jeg funnet en presis måte å beskrive meg selv og mitt kjønn på. Noen mennesker ser på det å være ikke-binær og ikke-kjønnskonform som en motegreie, men de tar feil. Vi har eksistert gjennom hele historien, over hele kloden, og våre liv og vår eksistens er verdifulle og legitime. Det jeg elsker med å være ikke-binær er å kunne finne skjønnhet i det «merkelige» og ikke-konforme. Og friheten og følelsen av å høre til.  

Identifiserer seg som ikke-binær transkjønnet. Bruker pronomenet «hen». – Ikke-binær er en veldig vid betegnelse. For meg er det å være et sted mellom mann og kvinne eller begge samtidig, avhengig av humøret jeg er i eller hvordan dagen min er. Jeg har alltid følte det på denne måten og jeg ser på meg selv som en kjønnskreativ person. Kjønn i seg selv er et mye større tema. I stedet for å se på det som to kjønn eller en diagnose, kan du se det som et spekter av ulike kjønn.  

Identifiserer seg som ikke-binær transmann. Bruker pronomenet «han/ham, de/dem». – Jeg flyter mellom feminin og maskulin energi. Men jeg heller mer mot det maskuline, selv om jeg kan føle en slags feminin energi også. Jeg husker da jeg var yngre og hadde spørsmål, at jeg spurte bestemoren min om jeg kunne kle meg i boksershorts. Jeg følte meg uvel når jeg ble fortalt at jeg måtte leve på en mer feminin måte, eller at jeg bare kunne være feminin og ikke maskulin. Så jeg følte ubehag ved kjønn da jeg vokste opp. Det er ingen løsning å dømme andre. Vi lever livene våre og burde bare la andre også gjøre det. Og gjøre vårt beste for å leve sammen.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «de/dem». – På jobben min i fjor refererte de til folk som «de, dem og deres», i stedet for å komme med antagelser om den enkeltes kjønn. Det fikk meg virkelig til å tenke på hvem jeg er som person. Jeg føler at kjønn er en sosial konstruksjon, og at vi har skapt dem for å skille folk. Jeg vil anbefale alle å ha en mer åpen holdning – skaff deg kunnskap om enkelte ting som du kanskje ikke er oppmerksom på.  

Identifiserer seg som ikke-binær. Bruker pronomenet «de/dem» – Det tok meg ganske lang tid å finne ut hvem jeg var. Så, på ett tidspunkt, kom jeg over konseptet ikke-binær, og det føltes helt riktig. For meg handler det om å akseptere meg selv på alle måter, og ikke føle meg dårlig, eller at jeg gjør noe galt eller at jeg ikke er nok kvinne eller nok mann. Jeg kan på en måte skape kjønnet mitt uten å føle at jeg ikke er autentisk.  

Har ingen preferanse når det gjelder kjønnskategori og pronomen. – Det er så mye mer spennende og interessant ved en person enn kjønn eller seksuell orientering. Hvem jeg er handler om hvilke kvaliteter jeg har, mine verdier og personlighet. For meg er det ikke så viktig hva slags kjønn du tildeler meg. Jeg har innsett at jeg kan være nøyaktig den jeg er, i den kroppen jeg har. Jeg trenger ingen bekreftelse i forhold til kjønn. Det er ikke så mye at jeg har forandret meg, men gjennom å leve og lære, med tid og erfaring, har jeg utviklet nye perspektiver. Slik ser jeg meg selv i et nytt lys.  

Identifiserer seg som transkjønnet. Bruker pronomenet «hun/henne». – Fra jeg var liten har jeg lånt mammas klær. Jeg er alltid redd for at noen vil skade meg, de fleste stirrer når jeg kler meg som kvinne. Hvis de ikke stirret som om jeg var en fremmed fra ytre rom, ville jeg vært mye mer komfortabel med å kle meg som kvinne. Det er ikke ulovlig å kle seg i kvinneklær i Kenya, men politiet vil trakassere deg hvis du gjør det. Frykten min handler om at jeg aldri vet hva som kan skje. Noen ganger er det bare lettere å kle seg som mann.  

Identifiserer seg som genderqueer (kjønnsskeiv). Bruker pronomenet «de/dem». – Jeg bruker heller genderqueer enn ikke-binær. Det er et politisk uttrykk som ikke bare beskriver min egen posisjon, men min avvisning av det binære som helhet. Jeg tror verden i seg selv er ikke-binær. Det kjønns-binære som omga meg føltes virkelig undertrykkende, og jeg ønsker ikke å tilpasse meg noe som føles undertrykkende. Jeg ønsker å forvirre folk med mitt kjønnsuttrykk og leke med deres antagelser. Jeg føler det er plass innimellom alle disse rigide ideene og bildene av hvordan kvinner og menn ser ut, beveger seg og høres ut.  

Identifiserer seg på mange ulike måter, ikke-binær er en av dem. Bruker pronomenet «han/ham». – Jeg tror at alle menn har en form for feminin energi, men de fleste menn føler seg redde eller ukomfortable med å få kontakt med sin feminine side. Jeg tror også kvinner har noe maskulin energi, noen mer, andre mindre. Det er et individuelt valg om, og hvordan, man kommer i kontakt med den. Eller bare sier «Nei, jeg har den ikke.»

Identifiserer seg som ikke-binær transkvinne. Bruker pronomenet«de/dem». – Å være transkvinne er slik jeg føler meg mest komfortabel og kraftfull. Jeg har alltid følt meg slik, men jeg vokste opp i et konservativt miljø og skammet meg over det. Jeg følte meg alltid feil og unormal. Jeg pleide å tenke at jeg hadde en sykdom. Du skulle tro at folk i Danmark er åpne og progressive, men daglig er det folk som stirrer på meg. Jeg har blitt spyttet på og angrepet. Jeg har sagt til familien min at jeg er ikke-binær, men jeg tror ikke de vil vite hva det betyr, på grunn av familiens rykte.

Identifiserer seg som a-gender. Bruker pronomenet «hun/henne» eller «de/dem». – Jeg identifiserer meg som a-gender, som betyr at jeg ikke ser på meg selv som at jeg har et kjønn. Jeg passer ikke inn i noe spesielt kjønnskategori . Jeg har alltid vært usikker på hva slags kjønn jeg var eller hva jeg skulle være. Men jeg hadde ikke språk til å uttrykke tankene mine. I dagliglivet er ikke dette noe jeg blir konfrontert med, det er bare når jeg lar folk vite hvem jeg er. Denne usynligheten er både et privilegium og en forbannelse.  

Identifiserer seg som kjønnsflytende og ikke-binær. Bruker pronomenet «de/dem». – Jeg tenker at mitt kjønnsuttrykk har elementer fra både en maskulin og feminin stil. Gjennom livet har jeg erfart kjønn og kjønnsidentitet mer som et uttrykk enn som noe medfødt. Og jeg erfarte at jeg mislyktes i det som var forventet av maskulinitet. En av tingene som har vært virkelig kraftfullt og spennende for meg de siste ti årene, er framveksten av og arbeidet til transteoretikere, og en mye mer grundig diskusjon om hva kjønn kan være og bety.

Alle tekster og foto: Linda Bournane Engelberth

Magasinet Psykisk helse har mottatt støtte til dette prosjektet av Fritt Ord.

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.