Lukk

– Trenger tilrettelegging

- Skolen er ikke tilrettelagt for evnerike barn. Noen faller ut, eller blir urokråker, sier Elin Osa, leder i foreningen Lykkelige barn.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.

– Et barn som kunne skrive setninger som fireåring, synes det naturlig nok blir kjedelig å bruke et helt år på alfabetet og så mye annet som barnet kan fra før. Det kan gå hardt ut over psyket til et lite barn som gledet seg enormt til å begynne på skolen. «Hva er vitsen med livet, hvis vi skal gå på skolen uten å lære noe», sa førsteklassingen.

Det er Elin Osa som forteller, hun er leder i foreningen Lykkelige barn. Foreningen bistår foreldre og barn som er evnerike, et begrep som dekker høy IQ.

– Med definisjonen vi forholder oss til i Norge er det ti til 15 prosent som er evnerike. Av dem er det to til fem prosent som har høyere IQ enn 130. Vårt mål er at alle barn skal få muligheten til å være lykkelige. Mange er ikke det i denne gruppen, forteller Osa.

Foreningen har ikke noen test eller opptaksprøve, det mener hun tilrettelegging for barn heller ikke bør ha.

– En nedre grense er uheldig, fordi evnerike barn kan ha like stort behov for tilrettelegging selv om de har en dårlig dag når testen gjennomføres, eller svarer feil på enkelte spørsmål og dermed får en lavere skår. For oss er det viktigere med kjennetegn. Vi tilbyr en frivillig samtale med en foreldrekontakt for nye medlemmer og informerer på generelt grunnlag og lytter på foreldre som ofte har ventet lenge med å ta kontakt. Noen evnerike får feilaktig diagnose, som ADHD, Tourettes eller innenfor autismespekteret. Det er svært uheldig om diagnose stillesuten at helheten favnes. Ofte har ikke utredere kompetanse på det å være evnerik, og etter min oppfatning kan ikke en diagnose stilles da. Feil diagnose kan få negative konsekvenser for den det gjelder, og det tar tid å bli kvitt diagnoser.

Info Hva er IQ

IQ er en forkortelse for intelligenskvotient, som er et tall for intelligensnivå, slik det måles med intelligenstesting. Testen består av en serie av spørsmål og oppgaver, der noen må løses innen en viss tidsfrist. IQ angir personens intellektuelle evner ut fra en sammenligning med de gjennomsnittlige resultatene til jevnaldrende. Gjennomsnittet i hver aldersklasse er 100.

Kilde: Store norske leksikon

 

Osa forteller at jenter og gutter som ikke blir møtt, ofte utrykker evnerikdommen ulikt.

– Alle er forskjellige, men det er lettere for gutter å bli bråkmakere. Jenter blir kanskje mer dagdrømmere. Begge deler kan føre til frafall fra skolen. Noen løser det med hjemmeundervisning en dag i uken, for eksempel.

Elin Osa leder i foreningen Lykkelige barn

LIKE BARN: – Venner er avgjørende for selvfølelsen, for å ha en trygghet. Mange finner endelig venner i foreningen Lykkelige barn, sier Elin Osa.

 

Myter om flinke barn

Osa forteller også at myter om evnerikebarn fortsatt eksisterer.

– De som sier at det fint å kjede seg, det må man tåle, vet ikke hva som skjer. Voksne kan bytte jobb, barn kan ikke det. Det går ut over ens psykiske helse hvis man bruker flere år på skolen på å kjede seg. Barn kan miste både lærelyst og livsglede.

Å være evnerik er ikke det samme som å være skoleflink, påpeker Osa.

– De kan være skoleflinke, men slett ikke alltid. Skoleflinke innretter seg. Evnerike stiller spørsmål som lærerne ikke kan svare på. Hjerne jobber så fort. Å sitte passivt stille hele dagen på grunn av manglende tilrettelegging er veldig negativt.

– Hva tenker du om spesialskoler?

– Prosjektet i Mexico er interessant. Norge trenger noe, for i dag blir barna stort sett overlatt til seg selv. Montessori-skolene har allerede mer nivådelte klasser med barn i ulik alder, men da er det en forutsetning at pedagogikken er tilpasset gruppen. Men jeg synes vi skal løfte de evnerike barna i vanlige skoler først og fremst. I dag blir de ofte en belastning, i stedet for en ressurs i samfunnet. Barn på den andre siden av skalaen trenger støtte, det gjør også barn med ekstraordinær høy IQ. •

Info Foreningen Lykkelige barn

Foreningens filosofi er at alle barn har rett til å være lykkelige. Foreningen skal blant annet arbeide for at evnerike barn utvikler sin selvfølelse og sine evner best mulig. Foreningen skal være et nettverk for evnerike barn og foresatte og bidra til at barna kan etablere nettverk av likesinnede.

Foreningen skal også gi foresatte et nettverk for erfaringsutveksling og kunnskap, være en sosial støttepilar for medlemmene og  støtte medlemmene i møte med institusjoner og myndigheter i spørsmål om evnerike barn.

kilde: https://www.lykkeligebarn.no

Del på sosiale medier