Behandling av depresjon og flere andre psykiske lidelser er regulert av nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet. Disse retningslinjene er gitt der det er faglig uenighet, uønsket variasjon eller behov for å sikre bedre kvalitet, ifølge direktoratet.
Nå mener Helsedirektoratet selv at deres nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten er for gamle og trekker dem inn.
Retningslinjene er utgitt som et hefte på nærmere 100 sider og omfatter utredning, diagnosesetting og behandling. Det innebærer også bruk av antidepressiver og andre legemidler. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig retningsgivende for å fremme kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene.
– Problemet er at retningslinjene ikke har tatt med nyere behandling og nyere legemidler siden 2009, sier seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt i Helsedirektoratet.
Hvis helsepersonell gjør noe annet enn det som er anbefalt i retningslinjene skal det dokumenteres i journalen. Dette er en av hovedgrunnene til å trekke retningslinjene fra 2009 tilbake. Kunnskap om behandling og legemidler er kommet så mye lenger i dag, og dette kravet skaper unødig mye arbeid for helsetjenstene. Blant annet er ikke digitale hjelpemidler og digital behandling nevnt.
Direktoratet vurderer derfor at det er bedre at det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer enn at det finnes noen som er mangelfulle og kanskje feilaktig.
14 år gamle retningslinjer
– Retningslinjene var kjempegamle, sier Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.
På spørsmål om det er en god eller dårlig nyhet svarer han:
– Det var forventet. Vi har mange nye terapiformer og legemidler. Vi har også fått nye diagnostiske manualer ICD-11 og DSM-5.
