Tometers-tiden

«Isolasjonen åpnet opp gamle sår» forteller Anette Myrstuen Rognerud (26) som Psykisk helse har intervjuet i dette nummeret. Hun har hatt flere psykisk helse-utfordringer og var på god vei tilbake, da hun plutselig ble sendt hjem fra jobben uten å vite om hun ville få noen hjelp eller hvor lenge det skulle vare.

Koronatiden som hele Norge og de fleste andre land i verden har vært gjennom har store konsekvenser. Den 12. mars kom alvoret til Norge, og vi fikk brått en verden vi ikke kjente til før. Måten vi stengte ned så å si alt på, kan man ha ulike meninger om. Tolket alle reglene riktig, for personlig eller for strengt? Vi trenger den diskusjonen.

Det vi vet er at den nesten totale nedstengningen har kostnader langt utover konkurser i restaurantbransjen og permitteringer i olje­industrien. Rapporter om ensomhet, angst, depresjon og økt konflikt­nivå hjemme kom etter kort tid på rekke og rad. Hjelpetelefonene hadde for liten kapasitet, samtidig som psykisk helsevern-tilbud enten var stengt eller redusert. Regjeringen svarte med å gi hjelpe­telefonene en rask nødhjelp og senere kom en hjelpepakke til frivillige organisasjoner, som meldte om et skrikende behov.

Flere instanser fortalte begeistret om digitale løsninger for samtaleterapi og legebesøk. Men å snakke om følelser på skjermmøter, er ikke det samme, som Anette Myrstuen Rognerud også påpeker.

Nasjonale kriseløsninger som settes inn mot et ukjent virus kan helt sikkert føles betryggende for mange. Men uker og måneder i isolasjon er en tung påkjenning. Hjemmekontor er ikke mulig for alle, familie og samboere er det ikke alle som har, og er du blant de 240 000 som bruker psykisk helse-tjenester blir belastningen ekstra tung. Kanskje det er komplisert, men ensomhet, angst og depresjon må inn i regnestykket for hva det koster å stenge, redusere og ikke minst digitalisere hjelpe­tilbudet. Vi kan ikke se bort fra at det kan ha kostet for mye. •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.