Tillit og sårbarhet

– Samfunnet bør anstrenge seg ekstra for å unngå høy arbeidsledighet, sier forsker Knut Røed i temabilaget om arbeidsledighet i dette magasinet. Det er dyrt både for den enkelte og for samfunnet at kompetente, oppegående mennesker går uten arbeid. Det er dyrt fordi risikoen for psykiske lidelser er større når man er uten jobb, og fordi det øker risikoen for å bli helt ute av stand til å jobbe. I tillegg er det en viss risiko for at overgang til uføretrygd blir brukt som ledd i nedbemanning.  

Terje Røed-Hansen, som magasinet har intervjuet, forteller om en lang og tung tid som arbeidsledig, hvor han følte seg deprimert, mindre­verdig og tråkket på. Dette er en vanlig reaksjon, som intervjuet med professor Arne Holte viser. Jobben gir ikke bare en bedre økonomi, den gir også mening, tilhørighet, deltakelse, identitet, mestring og trygghet. 

Denne våren har vist med eksepsjonell tydelighet hvor avhengige vi er av hverandres arbeid og av alles innsats. Et fungerende arbeidsliv er et felles prosjekt. Når vi skal samle sammen bitene av korona-stengte arbeidsplasser, nedleggelser og permisjoner, blir det viktigere enn noen gang å sørge for at færrest mulig faller ut. Det er dårlig økonomi på alle plan å ikke ta i bruk de ressursene som fins. Å la enkelte gå ledige fordi de er over en viss alder, har en viss sykdom eller en bestemt sårbarhet er uklokt. Og siden vi vet at å miste jobben kan produsere nettopp
sykdom og sårbarhet, er det hensiktsmessig å begynne her, i det tomrommet som arbeidsledigheten er. Terje Røed-Hansen, som altså fikk en ny jobb etter en god stund, har følgende råd til Nav: Sørg for et møte på kontoret hvor man får noen å snakke med. Du føler deg som et nummer i rekken, at du ikke blir stolt på.

Vi har mange ganger sett små bedrifter som sier opp medarbeidere med lang fartstid, for så like etterpå å ansette yngre til lavere lønn og dårligere vilkår. Risikerer vi det nå i en stor skala? Vi trenger i alle fall denne ekstra anstrengelsen for å unngå det. Arbeidslivet må omfatte alle, og samfunnet må ha et våkent øye for sårbarheten som det å stå utenfor arbeidslivet også produserer. •