- Klinisk psykolog, tidligere krise- og gisselforhandler i politiet.
- Nylig utgitt Psykologens dikt om følelser
- På TikTok med «henriksramstad» og Instagram «henriksramstad»
– Jeg liker motsetningene, sier Henrik Storjord Ramstad.
Vi møtes i Oslo, like etter at Henrik Storjord Ramstad er kommet hjem fra FN-tjeneste i Colombia. Diktsamlingen hans Psykologens dikt om følelser er nylig kommet fra trykkeriet. Før han kom hjem til Norge, sa han opp jobben i politiet for å bli psykolog igjen, men nå har han begynt å lure på om det var riktig av ham å gjøre, forteller han.
– Jeg vurderer å søke meg tilbake til politietaten, politihjertet mitt banker fortsatt.
Politierfaringen hans inneholder blant annet krise- og gisselforhandler. Han beskriver det som å jobbe i en liten avdeling med politispesialister som er eksperter på å løse tilspissede situasjoner ved bruk av dialog. Det kan handle om personer i krise som er i ferd med å ta livet sitt, ulovlige aksjoner eller kriminalitet som er i ferd med å skje. Kontrasten til poesi om stillhet, pust og ømhet virker enorm.
– Jeg liker å være i situasjoner når noe skjer, slamrende dører, høye stemmer og sånt. Moren min mener jeg trenger noe som roer meg ned. Å skrive dikt viste seg å være terapi for meg. Jeg tenker det kan være godt for andre også å lese diktene som kommer ut av den prosessen.
Etter alvorlige situasjoner er gruppen i politiet flinke til å ta vare på hverandre, forteller Ramstad.
– Det blir et antiklimaks etter en akutt situasjon. Det føles godt å ha noe etterpå, jeg har anbefalt andre å skrive også. Det spiller ingen rolle i hvilken form, bare det passer for deg.
Psykologerfaringen hans inneholder emosjonsfokusert terapi, forteller han, det vil si med vekt på følelsene.
– Også som psykolog har jeg gitt det rådet til andre: Sett deg ned og skriv!
DER DET SKJER: – Jeg liker slamrende dører, høye stemmer og sånt. Moren min mener jeg trenger noe som roer meg ned. Å skrive dikt viste seg å være terapi for meg, sier Henrik Storjord Ramstad. (Foto: Ola Sæther)
Ramstads tøffe utseende har gjort det lettere å komme i kontakt med mange menn, mener han.
– Noen tenker nok «du har vært ute en vinternatt før», når de ser meg.
En del av diktene har vært lagt ut på Ramstads instagram-profil, før de kommer i bokform nå. Mange legger igjen kommentarer til ham.
– Enkelte har gitt meg tilbakemeldinger om at de hadde kjent det samme, men ikke hatt ord for det. Det gjør veldig godt å høre.
– Hva sier andre tøffe menn, for eksempel i politiet, om diktene dine?
– For noen er det vanskelig å forstå hva slags prosess de går igjennom når de møter diktene, men noe skjer. Kanskje de setter seg ned og tygger på det, kjenner etter hva dette er. Det er ikke det at jeg har en mening som du skal få, du skal få ha din. Så kan man ha ulike opplevelser etter hvem man er. Jeg har ikke noen spesiell mening med diktene heller. Jeg skriver og føler at sånn må de være og håper at den som leser kan gjøre dem til sitt.
Etter slike hendelser som jobben medfører har Ramstad to ulike strategier. Den ene er å skrive og legge vekk. Den andre er å skrive og legge vekk – og hente fram igjen.
– Det siste har fungert best for meg. Da kan jeg kjenne igjen den følelsen etter å ha vært på oppdrag. Selve utageringen, skaden eller i noen tilfeller død er det ikke så vanskelig for meg å bearbeide. Det vanskelige er de menneskene jeg har møtt og snakket med, og den fortvilelsen jeg forstår. Det blir mekanisk bare å legge vekk, eller glemme når uniformen er av. Man må finne en balanse.
Mange av diktene i Psykologens dikt om følelser handler om ømhet, berøring, sansing og pust. Men noen handler om redsel også.
– Hva er du redd for?
– Jeg er litt usikker på hva jeg er redd for. Frykt er konstant uro for at noe skal skje, noe med folk jeg er glad i, eller kanskje meg selv. Det er ikke slik at jeg går rundt og er redd for å bli overfalt eller noe, men jeg har en frykt for å håndtere en stor, vond beskjed. Frykt er en veldig sterk følelse, jeg vil gjerne få bakt den inn i diktene. Jeg er ikke så glad i beskrivende dikt, som «nå snør snøen».
Han fremholder igjen hvor viktig det er at leseren skal skape sin egen mening. Alle diktene er korte, noen veldig få har overskrift, noen er kanskje bare på ti, tolv ord.
– Det er en av grunnene til at så få av diktene har tittel. Hvis et dikt heter «kjærlighet» blir det helt låst. Men det kan være en glidende overgang mellom kjærlighet, frykt og lengsel. •
Ømt og beskjedent
treffer du meg
Som et fallent
roseblad
Det streifer meg
så vidt
men blir værende
for alltid
En rustning
forringer sin egen
verdi
dersom den stenger
inne
i stedet for å
holde ute
•
Hva er gleden
i å ha noe
om frykten
for å miste det
skyggelegger
Kjærlighet for
en annen
rommer
endeløs varme
Kjærlighet fra
en annen
griper om alt du er
Enn om
det kjølner
Enn om
det løsner
•