Lukk

Tapte mot staten – anker dommen

- Jeg gjør det for alle som kommer etter meg, sier Inger-Mari Eidsvik. Hun tapte saken mot staten, om tvangsbehandling som brudd på menneskerettene.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.

Tvangsmedisinering var ikke brudd på menneskerettighetene eller FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), fastslår Oslo tingrett i dommen der Inger-Mari Eidsvik (61) saksøkte staten. Så lenge behandlingen er innenfor lov om psykisk helsevern er den også innenfor menneskerettighetene, ifølge dommen.

Eidsvik er blant annet diagnostisert med bipolar lidelse og har vært innlagt, tvangsinnlagt og tvangsmedisinert mange ganger gjennom livet. Hun har tatt en lang kamp mot staten for det hun mener er brudd på menneskerettigheter og Grunnlovens paragraf om rett til privatliv og personlig integritet. Først ble saken nektet fremmet både i tingretten og lagmannsretten, for så til slutt å bli tillatt reist av Høyesterett. Opprinnelig ville hun også saksøke for brudd på Grunnloven, men det var bare spørsmålet om brudd på menneskerettighetene og FN-konvensjonen hun fikk fremme i retten. Og da bare for perioden 2014 til 2016. I den perioden ble hun utsatt for tvangsmedisinering, skjerming og isolasjon.

Inger-mari eidsvik

DRIVKRAFT: – Jeg ønsker at andre skal ta inn over seg hva det betyr å måtte ta legemidler mot ens vilje, sier Inger-Mari Eidsvik. (Foto: Privat)

Belyse tvangsbehandling

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hva tvangsbehandling innebærer, sier Eidsvik.

Hun startet saken sammen med en annen kvinne, men fortsatte alene. Med hjelp av advokater som har jobbet pro bono for ICJ Norge – Den internasjonale juristkommisjon.

– Vi visste at det var et langt lerret å bleke da vi startet. Men jeg vil at folk skal ta innover seg hva det betyr å måtte ta legemidler du ikke vil ha. Det er min drivkraft. Jeg gjør det først og fremst for kommende generasjon. Min skade er allerede skjedd, sier hun.

Inger-Mari Eidsvik er utdannet barnevernspedagog og traumeterapeut og jobber i psykisk helsevern.

– Selv om jeg går i psykose av og til, slutter jeg ikke å være fagperson, sier hun.

Hun har ikke vært innlagt siden 2016.

– Jeg tror ikke jeg klarer å reise meg en gang til, så jeg må holde meg ute. Men nå har jeg balanse i livet og det går bra.

Feil i rettsanvendelsen

Anken går til Borgarting lagmannsrett. Advokat Stine Moen som representerer Eidsvik forteller at de anker på feil i rettsanvendelsen og i bevisvurdering.

– I dommen er det blant annet ikke foretatt en vurdering av om de alvorlige inngrepene i Eidsviks fysiske og psykiske integritet gjennom tvangsmedisinering og isolasjon var strengt medisinsk nødvending, noe som er et krav etter den Europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis. Vi mener også at forståelsen av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering som er lagt til grunn i dommen, er uriktig, skriver Moen i en epost til Magasinet Psykisk helse.

– Bekrefter norsk regelverk

Fagdirektør Guri Hestflått Gabrielsen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet sier i en kommentar til NRK om saken at dommen er skuffende. Hun mener tvangsbruken i norsk psykiatri er et problem og hevder at affekten av antipsykotiske legemidler ikke er godt nok dokumentert.

Advokat Bjarne Snipsøyr hos Regjeringsadvokaten, som representerte Staten i saken, skriver i en epost til Magasinet Psykisk helse at dommen bekrefter at det norske regelverket ikke bryter med menneskerettighetene. Videre skriver han at dommen også stadfester at behandlerne på institusjonen har behandlet Eidsvik i tråd med det norske regelverket og dermed også i tråd med menneskerettene. Staten mener dommen er grundig og god.

Til tross for tapet, er Eidsvik glad for at hun gjennomfører saken, sier hun.

– Den uken dommen kom, var jeg ganske skjør, men så kommer jeg på jobb og møter fantastiske kolleger, og kjenner på en takknemlighet, sier Eidsvik. •

Info Dommen kort fortalt

En kvinne saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene og brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, på grunn av tvangsmedisinering, skjerming og isolasjon under tvungent psykisk helsevern i perioden 2014 – 2016. Hun hevdet at norsk lov tillater diskriminerende tvangsbehandling som krenker grunnleggende rettigheter.

Oslo tingrett vurderte om loven er i strid med menneskerettighetene. Tingretten gjennomgikk kvinnens tre innleggelser der hun var underlagt tvang. Retten kom frem til at tvangsmedisinering, skjerming og isolasjon ble gjort i henhold til gjeldende lover. Retten la vekt på at medisinering var i tråd med faglige retningslinjer og medisinsk begrunnet i kvinnens maniske psykoser, samt at skjerming og isolasjon ble utført i tråd med de situasjoner som er angitt i lovverket.

Kvinnens argument om at tvangsbehandling var diskriminerende, ble ikke hørt. Tingretten konkluderte med at psykisk helsevernloven ikke er i strid med menneskerettighetene og at tvangstiltakene var lovlige i dette tilfellet.

Staten vant, men kvinnen ble likevel ikke pålagt å betale sakskostnader, blant annet fordi saken gjaldt spørsmål av prinsipiell art som ikke ofte har vært prøvd av domstolen, og spørsmål som gjelder inngripende vedtak overfor en person.

 

Del på sosiale medier