PUSTEROM
Jeg satt i en pent møblert stue i en moderne enebolig utenfor Tønsberg. Det var sommer og jeg var atten år. Jeg satt stivt på en lenestol, mens to godt voksne damer satt i sofaen midt imot. Den nærmeste var moren til min kjæreste. Jeg hadde ikke vært her før, og det var første gang jeg så henne. Stemningen var formell. Jeg ble spurt ut om stedet jeg kom fra. Grorud bydel i Oslo, hvor ligger det igjen? Det ble stille etter mitt svar. Hva drev faren min med? Og hva gjorde jeg? Jeg jobbet som kontordame i Statistisk Sentralbyrå, men jeg hadde kommet inn på en folkehøyskole til høsten. Jeg skulle begynne på Ringsaker. Å, jeg ville ikke heller begynne på Skiringssal da, i Vestfold? Samtalen utviklet seg til et forhør, slik jeg opplevdet det. Jeg følte meg helt feil. Kanskje snakket jeg feil? Jeg har aldri klart å si tynn L, som i klam eller Oslo. Flere ganger har det ført til litt rare situasjoner. Stillhet, sure blikk.
Hun i sofaen ble min svigermor trass i at hun protesterte. Først nektet hun å komme i bryllupet vårt, for sønnen hennes hadde vært gift før. Det var med en jente fra Holmenkollåsen, ikke en raddis fra Groruddalen med en far som drakk øl. I svigermors prektige hjem drakk man et glass rødvin til maten. Det var sur, billig rødvin som man puttet en teskje sukker i. Det holdt med et glass eller maks to, man sløste jo ikke.
Da hun kom på besøk til de ulike stedene vi bodde, hadde vi alltid storrengjøring først. Hun la ikke skjul på at hun gikk rundt og gned pekefingeren ned på flater og i bokhyller, særlig på de hyllene som var skrudd inn høyere opp på veggen. Hun gned fingeren ned og så på den etterpå. Var det spor av støv?
Etter hvert ble hun min eks-svigermor, men det var ikke hennes skyld. Plutselig ble hun veldig grei, jeg følte nesten vi ble venner, enda vi ikke var i familie lenger. Hun var en ivrig bestemor, ga meg avlastning, og hadde som før en nær og god relasjon til barnebarnet. Hun syklet, eller kjørte rundt i en veteranbil fra sekstitallet. Hun var sprek og ungdommelig – og lettet.
Først og fremst lettet. Det har jeg ikke tenkt på før nå. Jeg leste en avisartikkel om klasseskiller, særlig om dem man merker, men ikke har ord for. Mens jeg leste, kom dette minnet opp fra den sommeren jeg var atten. Det er sårt å tenke på at hun kanskje ikke var grei for å være grei?
Kanskje var hun plutselig grei fordi jeg hadde oppfylt en drøm, en drøm om at jeg en dag ikke lenger var hennes svigerdatter. •
