– Studenter elsket praksis

– Forskning på effekt av terapi, viser god dokumentasjon på at den som behandler er en viktig ingrediens, sier Truls Ryum (53).

Han og andre forskere på institutt for psykologi i Trondheim har sett mye på hvordan man blir en god terapeut. Studiet er hittil bygget på mye teori og relativt lite praksis.

– Nye studenter er spente på faget, har mange spørsmål og lurer på om de har forutsetninger for å bli en god psykolog. Vi tenkte: Hvorfor ikke starte med praksis allerede i første semester?

I studieplanen er det normalt BARE en dag med praksis på førsteåret, tre dager andre året og fem dager tredjeåret. I fjerdeåret har studentene intern praksis på klinikken fra våren. Da følger de en egen pasient.

Utplassert ved DPS

Andre og sammenliknbare helseyrker som sykepleiere og leger har mye mer vekt på praktisk erfaring i studieløpet.

I pilotprosjektet og en senere studie fikk 60 helt ferske førsteårsstudenter være med i terapirommet til erfarne psykologer ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter). De skulle i hovedsak observere terapien. Behandlerne hadde på forhånd valgt og spurt pasienter som de mente passet til å ha en student til stede.

– Studentene kom rett inn i vanskelige situasjoner. Var det noen risiko forbundet med at så uerfarne studenter skulle være til stede?

– Vi kunne ventet til senere i studieløpet, men ville de vært bedre forberedt om de ikke hadde møtt pasienter tidligere? Jeg tror heller det bidrar til å skape mer usikkerhet om man venter helt til de står på spranget til terapeutrollen. Men vi har møtt noe motstand fra kolleger som har sagt at de aldri ville godkjent å ha ferske studenter i praksis.

Forsterket ønsket

Student Amalie Bramming Moen (25) går nå fjerde år på profesjonsstudiet, og deltok i forskningsprosjektet.

– Vi fikk et realistisk bilde av hvordan man jobber som psykolog, og hvordan en typisk samtale kunne se ut. Praksisen har utelukkende forsterket ønsket mitt om å bli psykolog. Det å få observere ekte samtaler så tidlig, og oppleve det som både interessant og givende, har bidratt til en følelse av å ha valgt riktig studie, skriver Moen i en e-post.

– Var det noe som var utfordrende i situasjonen med pasienter?

– Gjennom praksisen observerte vi i hovedsak samtalen mellom behandleren og pasienten. Det var veldig trygt ettersom studentene ikke hadde noe ansvar. Det gjorde også at jeg kunne fokusere på å se hvordan behandleren og pasienten oppførte seg. Jeg fikk et innblikk i utfordringer som kunne oppstå i et behandlingsløp som man ikke hadde tenkt på før, og se hvordan behandleren håndterte det.

Moen ser ingen problemer med å ha så tidlig praksis.

Glade studenter og veiledere

Truls Ryum er veldig fornøyd med tilbakemeldingene fra forskningen.

– Hva var studentenes erfaringer fra praksisen?

– Det er sterke ord, men: Jeg vil si at de elsker det. Opplevelsene og førstehåndserfaringene var et stort pluss. De ønsker sterkt å ha mer. Studenter tilfører et nytt blikk på pasientens utfordringer, sier Ryum. Mange av veilederne likte å ha studentene. Det førte til spennende diskusjoner og opplevdes vitaliserende.

Forskeren tror at mer og tidlig praksis i studieløpet også kan bidra til å hindre at noen velger feil yrke.

– Terapeutrollen handler mye om å si det rette og tone seg inn til pasienten. Da er praksiserfaring en veldig ressurs. Det gjør det teoretiske i psykologien mye mer levende. Man kan lese om hvordan det er å ha panikkangst eller depresjon, men det er noe helt annet å sitte i et rom med en som opplever det. Vi trenger å åpne opp terapirommene. Vi er en i bransje hvor mye har vært lukket, hvor vi sitter isolert og jobber alene. I stedet bør vi lære mer av hverandre.  •