KOMMENTAR
Ti år er gått siden bombingen av regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya 22. juli 2011. Fortsatt er terroren er nasjonalt traume. Hele samfunnet trenger å bearbeide angrepet, i tillegg til å jobbe for at noe lignende ikke skal skje igjen. Mye er forandret, vi har satt opp veisperringer og sikring rundt statsapparat og arrangementer. Men tilliten vårt lille land bygger på er ikke helt restaurert. Slikt tar tid.
For den enkelte som var direkte involvert er hele livet endret. I dette nummeret av magasinet Psykisk helse kan du lese historien til Lill Hege Rostad og Oddvar Hansen, to av de frivillige som gjorde en uvurderlig innsats. Uten dem hadde trolig enda flere forsvarsløse ungdommer mistet livet. Rostads og Hansens historien er dramatisk. De kastet seg inn i en redningsaksjon uten å vite hva som egentlig foregikk, utover at det var skyting. Og de satte livet på spill uten å ane konsekvensene av det. Etterpå ble de hedret med Medaljen for edel dåd. Heldigvis fikk de også oppfølging av psykisk helse-tjenesten i kommunen og opplevde verdien av å dele erfaringer med andre i samme situasjon.
Gjørv-kommisjonens rapport viste tydelig hvor avgjørende innsatsen fra frivillige hjelpere var i den dramatiske situasjonen. Dette er naturligvis ikke en ønskelig plan for beredskapen i landet. Den profesjonelle beredskapen har ressurser som frivillige ikke har, også i forkant. De vet hva en krisesituasjon innebærer, som krisepsykiater Lars Weisæth påpeker i samme artikkel. Rostad og Hansen, og de andre frivillige deltok spontant og uforberedt. «Vi hadde genet i oss som gjorde at vi handlet» forteller de. De risikerte livet og de visste at de gjorde det, uten noen trening i å håndtere følelsene underveis og reaksjonene etterpå.
Senere oppsto det strid om minnesmerket og plasseringen, og mye av oppmerksomheten etter 22. juli og de frivillige har vært om den. Det gjelder å se 22. juli i rett perspektiv. Det er viktig at alt som sto på spill og alle de heltemodige bragdene står fremst i dette bildet. Frivillige spilte en avgjørende rolle og tok en uforbeholden risiko. Forstår vi det helt? •
