Skal journalen være hemmelig?

Jo det har du. Det er nesten 50 år siden Høyesterett avsa Sykejournaldommen, som etablerte pasientens rett til innsyn i sin journal. Fremdeles kan pasienter i psykisk helsevern likevel oppleve at de nektes innsyn. Er det snarere regelen enn unntaket?

Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 hjemler i dag pasienters og pårørendes innsynsrett, og utløser plikt for behandlingsstedet til å avgjøre et ønske om innsyn. Nylig fikk en pasient nei, på grunn av «helsetilstand, pågående behandling og av sikkerhetshensyn.» Hans advokat fikk slik streng beskjed: «Kun generelle og ikke inngående opplysninger og personalopplysninger bes gjennomgått med pasienten» – av hensyn til sykehusets ansatte.

Men det er bare når det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten, eller innsyn er utilrådelig av hensyn til personer som står ham nær, at innsyn kan avslås. Hensynet til ansatte er en avslagsgrunn loven ikke kjenner.

Pasienter bør oppdateres løpende om, og tilbys å medvirke til innholdet i sin journal. Som den sakkyndige formulerte det i Sykejournaldommen fra 1977: «Demokratiske samfunn tilsier at en må ha rett til å bli kjent med det som står om en i sykejournalen. Det er særlig viktig at en kan kontrollere at dette er korrekt. En pasient som får lese sin journal kan oppklare misforståelser slik at journalen blir sikrere og mer korrekt. Det bedrer kommunikasjonen mellom lege og pasient. Slik jevnbyrdighet øker tillitsforholdet og er viktig for behandlingen av pasienten. Hemmelighold mystifiserer sykdommen og opprettholder legens status som «medisinmann». Åpenhet om journalen motvirker dette og bedrer den medisinske informasjon. Hemmelighold kan skape mistro om at legen beskytte mot at pasienten skal få kjennskap til feildiagnoser, feilbehandling og vanskeliggjøre erstatningskrav.»

Journaler i det psykiske helsevernet er sjelden preget av hensynet til lesbarhet for pasienten, preget som de er av internt kodespråk, gjengivelser fra tidligere journaler, forkortelser, fagspråk og ikke underbyggete vurderinger. Slike vurderinger er tungtveiende argumenter for pasienters og pårørendes innsyn, som den sakkyndige argumenterte overbevisende for i Sykejournaldommen.

Så hva skal du gjøre om du ikke får se den? Formelt fremsetter man sitt innsynskrav, det utløser plikt til å avgjøre kravet, og etter loven skal det atskillig til for å si nei. Men mange ganger avslås innsyn likevel, ofte av vankunne, innimellom av ren og skjær maktbrynde, «Her bestemmer vi, lov eller ikke lov». Innsyn bør kreves skriftlig, det er ikke et formelt krav, men jeg har opplevd at innsynsønsker simpelthen overhøres. I én sak ble det siden for sikkerhets skyld journalført at pasienten ikke hadde krevd innsyn! (En merkelig variant er at bare pasientens advokat får innsyn – hvis han eller hun selv møter opp på behandlingsstedet og der kan dokumentere av man er advokat.) Helsepersonell har plikt både til å informere om innsynsretten og til å bistå med å formidle innsynsønsker. •