SPØRSMÅLET
SVAR: Nytten av at det «normale» blir beskrevet, ikke bare adferden som gir grunnlag for en diagnose, er et viktig innspill. Spesialisthelsetjenesten – som er spesialister på det som «ikke er normalt» – tenker kanskje ikke på det. Men det er flere utfordringer i å skulle sette ord på hva som er «normalt».
Ta Asperger-diagnosen som et eksempel. Asperger kjennetegnes ved et annerledes sosialt samspill, en spesiell måte å være på som oftest blir karakterisert som stereotyp eller repeterende. Man kan bli svært opptatt av én ting, men lite annet. Disse egenskapene kan mange ha uten at det går ut over fungering og uten en diagnose og mennesket har mange andre egenskaper enn det som beskrives i en Asperger-diagnose som er viktige for en selv, sammen med andre og i jobb.
Når en har en sykdom handler mye om tilrettelegging for at en skal fungere «normalt». IT-selskapet UniCus, ansetter bare mennesker med Asperger-diagnose, de ser på diagnosen som en ressurs. De sier at personer med Asperger er strukturerte, dedikerte, gir ikke opp, tenker logisk og analytisk og ser detaljer og årsakssammenhenger. Og de er ærlige og direkte. Dette er veldig normale og flotte egenskaper. I én sammenheng beskrives noe av dette som egenskaper ved en sykdom og i en annen sammenheng som beste egenskap. Slik kunne jeg fortsatt med eksempler.
Som psykiater har jeg kontakt med mennesker med psykose som jeg opplever som ofte svært omsorgsfulle personer. Det er en svært viktig normal egenskap som de klarer å vise på tross av at de strever med å forstå omverdenen og som ofte blir borte fordi vi som helsearbeidere er for opptatt av stemmer og vrangforestillinger.
Håper dette ga deg inspirasjon til å se deg selv som normal. Takk for spørsmålet. •
Advokat Helge Hjort, psykiater Ann Færden, post.doc. Ann-Mari Lofthus og psykolog Cecilie Benneche svarer på spørsmål om juss, psykiatri, velferd og psykologi.
Send inn ditt spørsmål til redaksjonen@psykiskhelse.no
