Sjefen i hjernen

Marte Roa Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus og har skrevet den populærvitenskapelige boka Menneskehjernen – farlig og fantastisk. Boka har også undertittel «En bok om pannelappens forbløffende egenskaper og vår reise fra et dyr blant mange til en skapning ulik alle andre.»

Eksekutivfunksjonen i pannelappen er nemlig et sentralt område hos mennesker. Den står for planlegging, styring, beslutninger og samhandling med andre, på en måte som skiller oss fra andre dyr med store hjerner. Atferd tilpasses for å oppnå et mål i framtiden. Depresjon og psykopatiske trekk kan stamme fra samme hjernefunksjon, viser forskning i ny bok om menneskehjernen. Funksjonen er lik en administrerende direktør, CEO (Chief Executive Offiser – eller konsernsjef) som tar beslutninger i samhandling med sine underavdelinger, eller andre deler av hjernen. Pannelappen kan for eksempel overstyre amygdala, når den «koker over» i raseri.

Lidelser i pannelappen

Mye av psykiske lidelser kan knyttes til pannelappen, prefrontal cortex, som for eksempel schizofreni, bipolar lidelse og OCD (obsessiv – kompulsiv lidelse, eller tvangstanker og tvangshandlinger). Før 1990 fantes det få publikasjoner om prefrontal cortex og psykisk sykdom, ifølge Syvertsen.

– Tradisjonelt har også nevrologer skilt mellom «somatisk» og «psykisk», og det er helt ko-ko, som om ikke de henger sammen. Nevrologien var liksom herfra og bakover, sier Syvertsen og peker på toppen av hodet sitt.

– Nesten som et A- og B-lag. Men det endrer seg nå, i takt med at vi forstår mer av biologiske prosesser, sier Syvertsen. Hun mener at noe av det mest fascinerende med hjernen, er hvordan hjernen påvirkes av relasjoner til andre. Sosiale fellesskap forebygger og behandler depresjon, og frigjør «lykkestoffet» dopamin.

Hjernens selvkritikk

– Hvordan forklarer man for eksempel depresjon?

– Vi vet at regulering av humøret er viktig, og eksekutive funksjoner i pannelappen er sentrale for nettopp dette. Signalstoffet serotonin spiller en stor rolle. For lite serotonin kan blant annet henge sammen med overdreven selvkritikk, som er en del av bildet ved depresjon. Funksjonen er likevel viktig, fordi den hjelper oss til å lære av egne feil. Men dersom den er ekstra aktiv, er det ikke bra.

På avanserte MR-bilder av hjernen til personer med OCD, kan man blant annet se at det er økt aktivitet i områdene som jobber når vi tenker selvkritiske tanker. Mange antidepressive medisiner fungerer ved at de gjør mer serotonin tilgjengelig for hjernen.

Marte Roa Syvertsen forteller at man kan se det motsatte mønsteret hos personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse.

– Da kan det være lite aktivitet i den «selvkritiske» delen av hjernen, sier hun og forklarer det såkalte «krigergenet»: – Det er en mutasjon som gir for lite av et enzym som bryter ned blant annet serotonin. Hvis du har mindre av det enzymet i systemet, og altså litt for mye serotonin i omløp, har du en større tendens til å bli kriminell, men bare hvis du har hatt en vanskelig oppvekst. Arv og miljø virker sammen, det er sjelden bare det ene eller bare det andre.

– «Krigerne» var en viktig del av stammen i steinalderen, men passer dårlig i vårt samfunn?

– Ja, dette viser at måten vi lever på i dag ikke passer med systemene i hjernen. Samfunnsutviklingen har løpt fra biologien for lenge siden. •