- Selvbilde framfor speilbilde

Maja Thune (37) har sammen med psykiater og yogainstruktør Gunnar Egeberg skrevet bok om yoga som terapi. Fra før har Thune skrevet to bøker, som bygger på at hun har slitt med psykiske problemer.

Boken «Yoga som terapi» handler mye om hvordan yoga kan være et verktøy ved psykiske plager. Fotografier viser forskjellige øvelser, og teksten tar opp prinsipper og viktige detaljer for øvelsene. Thune understreker at den enkelte bør gå på kurs eller få individuell veiledning. – Boken viser sju programmer for ulike plager, for eksempel depresjon, angst, spiseforstyrrelser og søvnproblemer. Spesielt hvis man har traumer etter overgrep, er det viktig å ikke bare sette i gang med yoga som hardtrening. Du må prøve å få kontakt med kroppen i trygge omgivelser og trene på rett til å ha kontroll og ta egne valg, ellers kan det vekke minner om traumet og bli overveldende. Thune forteller at den som har opplevd traumer, for eksempel seksuelle overgrep, enten kan reagere med å bli nummen i kroppen, eller reagere med skvettenhet, hjertebank og angst. – Da skal du ikke begynne med avanserte øvelser. Ved traumer er det ofte lurt å begynne med stående øvelser, der du oppnår økt bakkekontakt og kroppsbevissthet, fordi liggende stillinger lett kan minne om sårbarhet og tap av kontroll. Mens ved depresjon kan du først ligge eller sitte på matta og akseptere hvor sliten du er, før du gjør øvelser som skaper energi.

Thune ønsker å bygge opp en yogalærerutdanning for terapeuter. – Gunnar Egeberg og jeg ønsker at yoga skal bli et behandlingstilbud ved alle distriktspsykiatriske sentre i Norge, sier hun. – For ti år siden ble jeg yogalærer, før det har jeg selv brukt yoga i tjue år. Det som hjalp meg etter at jeg hadde vært innlagt i psykiatrien, var å komme i kontakt med kroppen min. Gjennom yoga kom jeg «hjem» til meg selv og fikk kontakt med dypere følelser som sinne og angst. Psykiater Gunnar Egeberg har skrevet tekstene om de ulike psykiske lidelsene i den nye boken. Boken inneholder bilder av yogaøvelsene. Maja Thune synes det er fint at yoga er så moderne i dag. – Jeg slenger meg på yoga-bølgen, sier hun med et smil. – Psykologer som driver med samtaleterapi, bør lære pusteteknikker som de kan bruke for å hjelpe sine klienter. Hvis man har en alvorlig psykisk lidelse og er tungt medisinert, mister man ofte bevegeligheten i kroppen. Det er den man må få i gang igjen, for å oppnå kontakt med seg selv.

– Noen husker deg fra tv-aksjonen i 2004, da du var i studio sammen med Reiulf Steen, som hadde vært din medpasient på Blakstad sykehus? – Ja. Reiulf har betydd enormt mye for meg. Han så ikke bare meg, men alle rundt seg, og han ble etter hvert en nær venn. Han hjalp meg i mange år etter at vi var innlagt samtidig. Det er mange år siden Maja Thune hadde innleggelser i psykiatrien. – For 11 år siden kom jeg ut med to bøker, og da hadde jeg hatt det bra i flere år. Jeg utdannet meg som kunst- og uttrykksterapeut, og jobbet på Lovisenberg DPS. Jeg sluttet i fast jobb på grunn av arbeidet med denne boken. Jeg tar vakter på et psykiatrisk sykehus i stedet. – Du har jobbet i psykisk helsevern siden du var 21 år, men da du var tenåring, var du flere ganger pasient? – Første gang jeg var innlagt, var jeg 17 år gammel. Jeg fikk en haug av diagnoser og ble tungt medisinert. Det er rart å tenke tilbake på den tiden, det er så lenge siden, sier hun. Det er kunsten, kontakten med kroppen og ikke minst kjærligheten som har gjort at jeg er der jeg er i dag. Mange vil være med på mine yogakurs fordi jeg har den bakgrunnen jeg har. Jeg tror de lettere får tillit til meg på grunn av at jeg selv har vært gjennom en lang reise.

– Hva handlet dine første bøker om? – Da jeg var 26 år, kom jeg med en skjønnlitterær bok basert på min egen historie. Den heter «Jeg har en drøm». Den handlet om en ung jentes liv, og hvordan hun har spiseforstyrrelse og driver med selvskading, fordi hun føler hun ikke passer inn. Hun blir innlagt, og har det vondt fordi hun blir sett som ulike diagnoser, ikke som en person med opplevelser, behov og lengsler. Den andre boken het «Pille trille karusell», og er en samling vers og dikt. Jeg er ikke mot at folk får medisiner i psykiatrien, for jeg ser hvor mye medisiner hjelper den enkelte. Men jeg mener at for mange blir stående i årevis på medisiner, uten at andre ting blir prøvd ut. Yoga er for eksempel et supplement til annen behandling i psykisk helsevern. Maja Thune jobber også med yoga og mindfulness når hun har vakter i psykiatrien. – Da deltar både personalet og pasientene. Vi har rolige øvelser, gjerne bygget på mindfulness, som er oppmerksomt nærvær. For eksempel kan vi sitte i en gruppe, og så inviteres alle til å kjenne at de har kontakt med underlaget, både med føttene og med baken. Så kan vi gjennomføre pusteøvelser. Pusten er veien inn til kontakt med kroppen og underliggende følelser.

– Yoga er også bra hvis man har spiseforstyrrelse? – Bevisstheten om kroppens størrelse kan bli en fiende, og mat og trening et språk for at man har et lavt selvbilde. En perfekt kropp prøver å kompensere for det. Eller man trøstespiser fordi maten er en erstatning for den kjærligheten man lengter etter. Ved spiseforstyrrelse bør du velge en rolig form for yoga, med varsomme og langsomme øvelser. Gjennom yoga blir du kjent med deg selv og øver på å bare være, sier Maja Thune. •