Close Menu

​ Selvforsynt samtid

– Vi skal liksom være så selvforsynte. Det er noe usjarmerende og skamfullt i å være den som trenger nærhet mest. Det liker jeg å skrive om.
Marie Aubert
Marie Aubert(Foto: Paal Audestad)
Marie Aubert (37) sitter tett inntil veggen og drikker av et glass med Farris. Det er hennes tid nå, når hun debuterer som forfatter. Novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem» kom i august ut på forlaget Oktober. Aubert smiler litt skjevt mens hun ser ned i bordet. Det er 15 år siden hun gikk ut av Skrivekunstakademiet i Bergen.
– Jeg lærte mye av å gå på Skrivekunstakademiet, men i ettertid tenker jeg at jeg var for ung til å gå der. Jeg var 21 og 22 år. Å hele tiden forholde seg til en gruppe på tolv personer og hva hver enkelt mener, kan være ganske forvirrende når du selv ikke er sikker på hvordan du vil skrive. For meg førte det til at jeg nesten sluttet å skrive en stund, sier hun.

Vant konkurranse

Men så, høsten for tre år siden, var det en novellekonkurranse i Oslo, som utestedet Blå arrangerte sammen med tidsskriftet Vinduet.
– Premien skulle være å få novellen trykt i Vinduet. Jeg sendte inn en novelle, den første jeg hadde skrevet på mange år – og så vant jeg! Jeg ble så glad da de ringte og sa det, jeg begynte nesten å grine! Marie Aubert ler litt. Like etter at den sto på trykk i Vinduet, ringte Oktober forlag henne og spurte om hun hadde flere noveller liggende.
– Jeg sa: Nei! Det har jeg ikke, forteller hun i en glad tone. – Men da satte jeg i gang igjen. Jeg har kunnet bruke noe av det jeg lærte på Skrivekunstakademiet, fri skriving, blant annet, som er at du bare sitter og skriver det som faller deg inn, og så begynner derfra.
«Vi er ikke nødvendigvis flinkere til å snakke om ting fordi om vi er jenter.»

Litteraturkritiker før

For noen år siden var Marie Aubert litteraturkritiker i Aftenposten. Hun er utdannet journalist og har bachelor i litteraturvitenskap. Nå er hun er ansatt i Kagge forlag.
– Novellene handler om skilsmisse, venninneforhold, og om adopsjon, blant annet?
– Ja, de handler om vanlige mennesker som kommer opp i situasjoner hvor de viser sider ved seg selv de ikke trodde de hadde. Plutselig kan man for eksempel bli manipulerende i en presset situasjon. Personene kommer opp i situasjoner som får det til å glippe for dem. Det er noe skamfullt ved å ikke alltid opptre skikkelig, sier hun.
– Hvis det er en fellesnevner ved novellene, så er det brudd, at relasjoner forandres og kanskje brytes, sier hun.
– En handler om to venninner som mister kontakt. Er venninneforhold kompliserte?
– I novellen «Gammelt ektepar» føler hovedpersonen seg sviktet fordi venninnen, som hun bodde sammen med, trapper ned kontakten fordi hun har flyttet til sin nye kjæreste. Mange jenter har veldig tette vennskap, særlig i tjueårene når vennskapene erstatter familien din. Det kan oppleves dramatisk når man glir fra hverandre – like trist som når et kjærlighetsforhold tar slutt.
– Når gutter får kjærester, er det nærmest opplest og vedtatt at de «forsvinner» fra vennene sine, men det er ikke akseptert at jenter gjør det samme? Dette snakker man ikke om?
– Nei, vi er ikke nødvendigvis flinkere til å snakke om ting fordi om vi er jenter. Ingen vil såre den andre, og det gjelder alle novellene, det handler ikke om folk som ønsker å såre andre. Men vi snakker ikke åpent sammen bestandig, heller ikke i parforhold. Både kvinner og menn kan lure seg selv i et forhold. En novelle handler også om en jente som prøver å presse seg selv til å godta en seksuell relasjon som ikke skal være et fast forhold. Kanskje brenner hun seg på det.
– Det var den novellen som jeg vant novellekonkurransen med. Novellesamlingen handler om å gjøre noe du ikke kan ta tilbake, og som er skamfullt.

Skam kan være bra

En novelle handler om en kvinne som er skandalisert fordi hun har gjort noe ulovlig som hun er blitt kjent for.
– Vi får ikke vite hva hun har gjort. Men hun prøver å komme tilbake til et normalt liv etter å ha tatt noen drøye snarveier. Hun har sonet en dom og er stigmatisert. Hun bærer nok på en veldig dyp skamfølelse som hun nekter å ta tak i.
– Det sies at noen skammer seg for mye, andre for lite?
– Ikke all skam er dårlig. Det er naturlig for et menneske å skamme seg når man gjør dumme ting eller sårer andre.

På minussiden

– Hun som føler seg sviktet av venninnen, skjønner ikke selv at hun avslører hvor sjalu hun er?
– Hun føler seg sviktet og blir blind for hva hun selv gjør. Å være den som vil mest i en relasjon, enten det er et kjærlighetsforhold eller i vennskap, er en skam. Det ligger en sterk skam i å trenge et annet menneske uten å få det gjengjeldt.
– Hvorfor?
– Fordi det er så sårbart. Vi skal være nok på egen hånd, vi skal liksom være så selvforsynte, ikke være påtrengende. Dermed kan den som er mest ovenpå, få en slags makt over den som viser behov for kontakt. Alle trenger å tilhøre et fellesskap, vi behøver kjærlighet og nære relasjoner. Den som er minst tilgjengelig, har makt, og den som trenger mest, er på minussiden. Hun drikker opp mineralvannet.
– Er du i gang med en ny bok?
– Jeg skal i gang med noe snart. Om det blir flere noveller, vet jeg ikke, men jeg liker kortformatet. Jeg synes novelleformen er oversiktlig og liker å bli ferdig med en historie. •
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!