Schizofreni forbindes med betennelser

– Vi ser at en del personer med alvorlige psykiske lidelser har betennelse i kroppen, sier stipendiat og nevroviter Linn Sofie Sæther ved Norment (Norsk senter for forskning på mentale lidelser).
Hun og kollegene ved Norment har gjort en studie av 1400 personer der en gruppe har schizofreni, en gruppe har bipolar lidelse og en gruppe er friske. Forskerne tok blodprøver, målte kroppsmasseindeks (bmi) og utførte kognitive tester. De fant to hovedgrupper: en gruppe hadde mer betennelse og lavere kognisjon, og en gruppe hadde mindre betennelse og høyere kognisjon. Kognisjon er prosesser i hjernen som konsentrasjon, læreevne, hukommelse og prosesseringshastighet.
– Vi har lenge visst at hjernen påvirker kroppen. Men hvordan kroppen påvirker hjernen, har vi visst mindre om. Vi vet at det er ugunstig å gå med lavgradig betennelsestilstand i kroppen over tid.

Treghet

Det Sæther spesielt prøver å finne ut mer av, er om betennelse i kroppen kan forklare kognitive vansker hos pasienter i psykiatrien.
– Det er hastighet som har størst sammenheng med betennelse. Det gjør at man føler at man tenker tregt, beveger seg tregt. Man henger rett og slett ikke med. Det har konsekvenser for om du klarer å gjennomføre skole, eller hvordan det går på jobb. Dessuten hvordan det går sosialt, sier Sæther.
At det går tregt med betennelse i kroppen, har de fleste erfart:
– Når du har høy feber med en infeksjon eller influensa, så orker du ikke lese en bok. Du får problemer med oppmerksomhet og hukommelse. Kanskje du ikke orker se på tv engang. Alle kan kjenne seg igjen i at kroppen påvirker hjernen din.
– En slik treghet som du beskriver, kan mange også merke ved en depresjon?
– Ja, det er overlapp. Mange psykiske lidelser deler symptomer. Særlig rundt alvorlig depresjon, har det vært hypoteser rundt betennelse ganske lenge, sier stipendiaten.
At psykisk sykdom kan knyttes til gener, har vært kjent lenge. Forskeren forteller at da de store genstudiene kom, så man at de samme genene som har med immunsystemet i kroppen å gjøre, økte risikoen for schizofreni eller bipolar lidelse. Dermed ble det klart at det måtte forskes mer.

Flere betennelsesstoffer

– Hva innebærer egentlig lavgradig betennelse?
– Betennelsesstoffer er en del av kroppen, det er normalt. Spørsmålet er hvor mye. CRP (C-reaktivt protein) er vanlig å måle, for å finne ut om man har virus eller bakterier. Alt mellom 0 og 5 regnes for normalt. I forskningen sier vi at noe forhøyet CRP innebærer en lavgradig betennelse. Så finnes det også andre betennelsesstoffer vi kan måle, sier Sæther og forklarer at dette kan hjelpe med å hvilke prosesser i kroppen som er påvirket av betennelse, for eksempel hjernen.
Forskerne må ta høyde for at det er flere ting som kan bidra til betennelse i kroppen, som livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Medisinbruk kan også påvirke.
– Men det er ikke livsstil og medisiner som forklarer alt.

Betent blod til hjernen

I pasientgruppen Norment jobber med, fant forskerne ut at 76 prosent av personene med schizofreni også hadde lavere kognisjon og lavgradig betennelse i kroppen. Det samme gjaldt 55 prosent av personene med bipolar lidelse, og 26 prosent av gruppen uten psykisk lidelse.
Hypotesen som Linn Sofie Sæther arbeider med, er blant annet om bestemte betennelsesstoffer knyttet til schizofreni og bipolar lidelse har noe med overgangene i blod-hjerne barrieren å gjøre.
– Før trodde man at blod-hjerne barrieren beskyttet hjernen fra betennelse. Men det viser seg at betennelsesstoffer fra blodet kan flyte over i hjernen og påvirke den. Når det skjer ting med blodhjernebarrieren som ikke er normalt, så får vi problemer.
– Tror dere at betennelse kan være årsak til psykisk sykdom?
– Svaret er at det er komplisert. Det er sjelden én ting som forklarer sykdom. Poenget er at vi sakte, men sikkert begynner å forstå hvordan kroppen henger sammen med sinnet. Det har betydning for behandling i framtiden, sier Linn Sofie Sæther. •