Når vi blir redde, mobiliseres vi på millisekunder. Vi kan løfte mer, slå hardere og løpe fortere enn vi trodde var mulig. Men noen ganger fungerer det verken med flukt eller kamp. Hvis fienden er for mektig, kan kroppen reagere med å stivne. Også denne reaksjonen kan beskytte oss. Et dyr som ligger stivt av skrekk, kan lure angriperen til å tro at det er dødt.
De gangene vi står overfor en konkret fare, er altså frykten enkel å forstå. Den redder oss. Men hva med den vage uroen? Hva med bekymring, grubling og tankespinn? Fordi frykten tar så mange former, er det lurt å undersøke hva som skremmer deg. Det gjør det lettere å finne et fornuftig tiltak:
- Hvis du er redd for en konkret fare, trenger du hjelp og beskyttelse. Det må få førsteprioritet.
- Hvis kroppen oppfører seg redd uten at du er truet, kan det være dine egne følelser som overvelder deg. Symptomene er de samme som jeg nettopp har beskrevet. Man kan føle seg lammet og satt ut av spill, men også anspent og på alerten. Kuren mot følelsesfrykt er å nærme seg følelsene igjen, en etter en.
- Grubling, tankespinn og tomgangsbekymring er redde tanker. De virker reelle (og grusomme), men fungerer ofte som en flukt fra virkeligheten. Kuren mot tankeflukt er å forsøke å være mer til stede her og nå.
×
Kjære leser!
For å lese hele saken må du være abonnent. For kun 59 kr/mnd får du tilgang til hele magasinet.
Allerede abonnent?