Psykoterapi på speed

Hva er det egentlig som virker i psykoterapi? Christian Schlüter har skrevet en humoristisk roman om å finne det ut. Handlingen i NM i psykiatri veksler mellom departementskontorer, distriktspsykiatriske sentre og regjeringsmøter, for å kulminere i et storslagent norgesmesterskap-show i Oslo spektrum. Omdreiningspunktet for fortellingen er Tom Berg, som er blitt helseminister helt ut av det blå, uten noen politisk erfaring eller binding. Han blir satt til å «rydde opp i psykiatrien». 

– Det er ikke farse, det er ikke satire, det er heller ikke en roman på 300 sider. Jeg har ikke behov for å «ta noen». Meningen er å ha litt humor i de alvorlige sakene vi står i. Mange har opplevd mye smerte. Gråt frigjør, men morsomheter tar luften ut av noen problemer, slik at ikke alt blir tungt og trist, sier Christian Schlüter.

Stereotypiske fagpersoner

Navnene og dialogene peker på og bygger kanskje opp om fordommer mange har. For eksempel psykolog Nora Laud-Nielsen fra Bærum og OL-mester i roing Terje Weekend fra Bygdøy. Psykologene i Bærum er opptatt av vinnermentalitet, de i Alta er mest opptatt av fraflytting og overføringer fra staten.

– Jeg bygger gjerne opp om fordommer. Noen sier ikke spark nedover, jeg sparker til alle kanter, sier Schlüter.

Rådgiverne i Helsedepartementet som skal utføre påfunnet til den nyutnevnte helseministeren, et norgesmesterskap i psykiatri, vet mye, men gjør lite, og har en mildt sagt nedlatende holdning både til behandlere, brukerorganisasjoner og pårørende.

– Beskriver du mellom linjene her hva psykologer sier om dem som jobber i Helsedepartementet og Helse­direktoratet?

– Byråkratene prøver å overleve. Mange tenker nok at de ikke vet hva vi faktisk står i. Vi prøver å forklare situasjoner, og får til svar: les retningslinjene. De er langt fra vår virkelighet.

Nesten kaos

Helseministeren får i oppgave av statsministeren å rydde opp i psykiatrien. Men statsministeren har en annen baktanke, uten at vi skal røpe den her. Hun heter Åse Foss i romanen, men har karaktertrekk og utseende som minner mye om forrige statsminister i Norge.

– Å rydde i psykiatrien er en umulig oppgave. Det er kanskje urettferdig å legge de holdningene til Erna, men hun har stått for noe hardt, noe «stå opp om morgenen».

Til slutt arrangeres Norgesmesterskapet som et drama. En pasient med en gitt diagnose sitter på scenen, og så skal behandleren utøve sin terapi best mulig på en viss tid. Den terapeuten som får best tilbakemelding og best respons vinner. Dette høres mer absurd ut for de fleste enn det faktisk er, forteller Schlüter. På psykologikonferanser foregår det slik.

– Psykiatere som skal demonstrere sine metoder gjør det live på en scene. Det kan være en pasient eller en skuespiller som er der, og så viser terapeuten hvordan hen jobber, for eksempel med edderkoppfobi.

Ulikt virkelighetens konferanser, bryter både terapeuter og politikere sammen i denne boken. Og psykisk helsevern blir ikke nedlagt. Alt ender nesten i kaos, men det løser seg opp til slutt.

– Det er en rød tråd, hva som virker er et viktig spørsmål. Er det metoden, terapeuten, prosessen eller relasjonen? Dette finner vi aldri ut av. Kanskje er det bare evnen til å få kontakt med et annet menneske? Eller er det motsatt? Metoden har mye å si for hvilken dialog du fører. Jeg mener at teorier har mye å si, selv om noe forskning sier at det ikke betyr noe. Jeg bruker mye tid til å tenke over hva som kan være nyttig for den enkelte. Samtidig tenker jeg at vi får se hvordan det går. Vi gjør så godt vi kan. •