Psykiske plager i ungdommen har store konsekvenser

Mange psykiske helseplager kommer til syne i barne- og ungdomsårene i en livsfase hvor skoleresultater og utdanningsvalg er viktige. I Norge, og internasjonalt, er det anslått at 15–20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. En rekke studier har vist at psykiske plager som man får tidlig i livet har betydning for hvordan man klarer seg som voksen. Både i Norge og på verdensbasis er psykiske lidelser en av viktigste grunnene til uførhet i ung alder, noe som gjør psykiske plager blant unge til et sentralt folkehelseproblem. De store omveltningene i samfunnet som følge av koronapandemien har igjen aktualisert spørsmål om hvorvidt psykiske plager er økende hos barn og unge, samt hvordan dette henger sammen med læring, prestasjoner og utdanningsoppnåelse.

Langsiktige konsekvenser for barn og unge

Hva vet vi så om sammenhengen mellom psykiske plager og utdanningsprestasjoner og utdanningsoppnåelse?

Psykiske plager er en vid betegnelse og rommer mange ulike symptomer og lidelser. Noen av de vanligste symptomene hos barn og unge er plager forbundet med angst og depresjon, såkalte internaliserende plager, samt konsentrasjonsproblemer og atferdsproblemer, såkalte eksternaliserende plager. Jenter og gutter rammes av litt ulike problemer — jenter har som oftest mer internaliserende plager, mens gutter har mer eksternaliserende atferd.

En rekke studier har funnet at psykiske plager i barne- og ungdomsårene har negative konsekvenser for senere skoleprestasjoner. Psykiske plager påvirker både karakterer og utdanningslengde. Dette er vist internasjonalt, slik som i USA, New Zealand, Storbritannia og flere europeiske land, inkludert Norge. Disse sammenhengene er videre etablert både ved bruk av diagnostiske kriterier for psykiske lidelser, samt selvrapporterte symptomer. På generelt grunnlag er det funnet sterkere negative konsekvenser av eksternaliserende problemer slik som oppmerksomhetsproblemer og atferdsproblemer sammenliknet med internaliserende plager. En rekke studier har funnet negative konsekvenser av ADHD på utdanningsoppnåelse og resultater. Studier har også vist at psykiske plager har større konsekvenser for utdanning enn vanlige fysiske helseproblemer.

Psykiske plager virker negativt

At det er en sammenheng betyr imidlertid ikke at det er snakk om årsakssammenheng. Psykiske plager er for eksempel mer utbredt blant barn og unge med foreldre med mindre sosioøkonomiske ressurser, som for eksempel kortere utdanningsnivå eller lavere inntekt. Samtidig er foreldrenes sosioøkonomiske forhold forbundet med en rekke andre kjennetegn som også kan ha betydning for barn og unges utvikling, slik som bl.a. deres egen psykiske helse, deres tankemessige og sosiale ferdigheter og andre familieressurser. For å ta hensyn til dette, har flere studier sammenlignet søsken oppvokst i samme familie med felles biologiske foreldre. Disse studiene har imidlertid avdekket samme mønster: Psykiske plager har en selvstendig negativ effekt på hvor lang utdanning man tar, utover det at barn med psykiske plager kan ha tilleggsproblemer knyttet til for eksempel mindre familieressurser.

Samlet sett tyder denne litteraturen på at psykiske plager har negative konsekvenser både for skolekarakterer og kortere utdanningsoppnåelse. Til tross for forskjeller i datainnsamling og bruk av ulike mål på psykisk helse, finner man slike sammenhenger i en rekke ulike sammenhenger.

Nedsatt læring eller negativ respons?

Et nærliggende spørsmål å stille blir da hvorfor barn og unge med psykiske plager har lavere karakterer eller tar mindre utdanning?

En mekanisme man kan tenke seg er at barn og unge som sliter med psykiske plager kan ha høyere fravær, og dermed lære mindre som en direkte konsekvens av sykdommen eller plagene. Plager kan også gå utover konsentrasjonen og evnen til å lære, samt aktiv deltakelse. Det å ha negative tanker om seg selv kan påvirke selvfølelse og håpet eller forventningen til framtidige utdanningsvalg.

Selv om dårlig psykisk helse kan ha direkte negative effekter på ferdigheter, kan personer med psykiske problemer også bli møtt med lavere forventninger eller vurderinger, noe som kan påvirke deres prestasjoner på skolen. Kvaliteten på lærer/elev-forholdet kan påvirkes av barnas psykiske plager. Det er også vist at noen typer adferd i skolesystemet belønnes i større grad. For eksempel vet man at deltakelse i timen og innsats verdsettes høyt hos lærere, noe som barn og unge med psykiske plager kanskje vil ha større vanskeligheter med.

Det er forskning som viser at man belønnes ulikt av lærere gjennom fordommer og vurderingsformer. Storparten av denne litteraturen har sett på faktorer som kjønn og etnisitet, men også psykiske plager. For eksempel er det vist at for elever med atferdsproblemer, i forhold til oppmerksomhetsproblemer, var det et større avvik mellom standpunktkarakterer gitt av læreren og anonymt tildelte karakterer gitt i samme fag ved nasjonale standardiserte eksamener. Dette kan relateres til iboende forskjeller i måten slike atferdsproblemer kommer til uttrykk på. Atferdsproblemer handler mer om «hvordan du oppfører deg» overfor andre, mens oppmerksomhetsrelaterte problemer er mer knyttet til «evnen til å fokusere». Skoler og lærere reagerer sannsynligvis på atferdsrelatert problematferd med sterkere reaksjoner enn på oppmerksomhetsproblemer. Noe av årsaken til at atferdsproblemer hemmer utdanningsprestasjoner og oppnåelse, kan altså stamme fra den sosiale responsen som man blir møtt med. Nyere forskning tyder også på at barn med risiko for atferdsproblemer tjener på å være i være i skolemiljø som har tatt i bruk verktøy med vekt på forutsigbarhet og positiv forsterkning for å forebygge slike problemer.

Sosiale omkostninger

Det er sannsynlig at flere av de mekanismene som er skissert ovenfor kan spille inn for å forklare hvorfor psykiske plager kan ha negative konsekvenser på utdanningsprestasjoner og utdanningsoppnåelse. Mange har pekt på at de sosiale omkostningene ved pandemien har vært store, kanskje særlig for barn og unge, men hvilken betydning dette har på lang sikt vet man foreløpig lite om. Flere, men ikke alle, studier tyder på at unge har slitt psykisk under pandemien. Samtidig var det høy forekomst av psykiske plager blant unge allerede før pandemien, men liten enighet om hva årsakene kunne forklares med. Økende karakterpress og bekymring for framtiden har blant annet blitt løftet fram som mulige forklaringer. I det siste har det også vært bekymring for hvordan sosiale medier kan virke negativt inn på unges psykiske helse, kanskje særlig blant jenter. Årsakene til økende psykiske plager blant barn og unge er trolig sammensatte, og det trengs mer kunnskap om hvilke samfunnsmessige tiltak som kan støtte opp om deres helse og velferd. •

En lengre artikkel om dette temaet finnes på psykiskoppvekst.no