Anne Helene Brudevoll ved Oslo Nevrofeedback Senter fester en rød, gul, grønn og sort elektrode til høyre siden av hodet til Rune Lyberg. Så starter hun programmet på tv-skjermen foran ham, og vi blir sugd inn i bildet av en jetmaskin som flyr gjennom en slags tunell med gule romber på høykant. Vi er ute i galaksen et sted, og det buldrer og braker før bråket gradvis stilner og bakgrunnsmusikken kommer fram. Det betyr at Lyberg har funnet fokus. Med smale øyne ser han mot skjermen. Bak sitter Brudevoll og følger med på hjernebølgene fra sin egen PC. En sort linje ligger nesten flat. Utenfor vandrer shoppingglade mennesker nedover Bogstadveien.
Nevrofeedback eller EGG-Biofeedback som det også kalles, har fått flere private tilbydere i Norge. Etter mange år som familieterapeut og veileder i kosthold og mental helse ved Balderklinikken i Oslo, utdannet Brudevoll seg innen Nevrofeedback i Tyskland i 2008. Egen klinikk startet hun for fire år siden.
– Nevrofeedback er egentlig ikke terapi. Det er trening av nervesystemet, sier hun.
– Det øker selvreguleringen. Når noe kommer og forstyrrer oppmerksomheten din, klarer du i større grad å skille det bort.
Nevrofeedback brukes mest til å trene opp skjerpet fokus og ro. Brudevolls klienter kommer ofte med lidelser hvor oppmerksomhet og konsentrasjon er svekket, som ved ADHD, PTST, angst og depresjon, eller plager etter hodeskader. Flere har også vært toppidrettsutøvere, på jakt etter økte prestasjoner, forteller hun. Det Rune Lyberg i stolen ser på skjermen foran seg og som minner om et dataspill, er en gjengivelse – en feedback – av hjernebølgemønsteret som elektrodene
fanger opp. Når Lyberg konsentrerer seg om de gule firkantene og det ikke bråker og rister lenger, er hjernebølgene, altså hjerneaktiviteten, fordelaktig. Når treningen gjentas over flere timer, skal hjernen etter hvert lære å regulere bølgene av seg selv.
– Jeg kan ikke si akkurat hva det er som fungerer, det er hele pakka, sier Lyberg.
– Jeg føler jeg er konsentrert og oppmerksom samtidig som jeg slapper av.
– Det høres litt ut som målet i meditasjon?
– Ja, svarer Brudevoll. – Det er noe av det samme man prøver å trene opp med meditasjon, men dette er en snarvei med større og langt mer kraftfull effekt.
PROSESSER: – Nevrofeedback hjelper med å øke selvreguleringer, sier
terapeut Anne Helene Brudevoll. Her fester hun elektroder på hodet til
Rune Lyberg.
En behandlingsform beskrevet som trening av hjernen ved hjelp av EEG og et dataprogram.
EEG leser av hjernebølgemønsteret som omprogrammeres til noe som ofte ligner et dataspill.
Målet er å lære å redusere eller øke deler av bølgemønsteret for økt ro og mestring.
På livsstrekka til Rune Lyberg har det vært flere røffe utforkjøringer. Han ble diagnostisert med ADHD som barn, og PTST som voksen, og selv om han beskriver barndommen sin som både trygg og god,kan han ikke huske å ikke ha vært redd.
– Angsten, sier han og slår seg til brystet mens han lager er en lyd som minner om åndenød – den har vært der alltid.
Fra lenestolen forteller han om en ungdomstid med spenningsøking, det var da det ble rolig i hodet. Nervene kom først senere da livet var mer normalisert med jobb og familie, og fortiden begynte å gnage.
– Jeg har gjort mye jeg angrer på, sier han.
Sånn Lyberg husker det, eskalerte alt fra 2018 da han mistet jobben. Han fikk heftige angstanfall med skjelvinger og kaldsvetting som etter hvert gikk over i lange perioder med oppkast og innleggelser. I dag er han uføretrygdet og går til traumebehandling gjennom DPS, men han føler ikke at det hjelper. Det var i desperasjon han søkte seg fram til Nevrofeedback for ett år siden. Hos Brudevoll har han også hatt samtaleterapi og jobbet med kosthold.
– Noe av det vanskeligste er at hjernen slår seg på når jeg skal legge meg. Etter Nevrofeedback har jeg vært så sliten at jeg bare sovner, forteller han.
– Du har beskrevet at du følte deg roligere, og mer oppløftet og glad av behandlingene, sier Brudevoll og Lyberg svarer ja, det er sånn det har vært. Økt ro er den vanligste effekten på søvnvansker, forklarer hun.
For å få en varig endring med hjelp av nevrofeedback, må man ha minst 20 sesjoner, ifølge Brudevoll. Hun forteller at én time hos henne koster langt mindre enn hos psykolog, men sier at behandlingen fort kan bli kostbar og krevende i hverdagen. Det har det også blitt for Lyberg som nå har hatt lang pause.
– I det siste har jeg opplevd at hukommelsen min er blitt dårligere, etter først å ha følt at den ble bedre, forteller han, og det virker å overraske Brudevoll.
Sammen er de blitt enige om en videre plan begge kan leve med, for de er enige om at Lyberg trenger å fortsette treningen. Det er vanlig med oppfølgingstimer.
– Noen merker fremgang tidlig i forløpet, mens for andre kan det ta lenger tid. Vi er veldig forskjellige i nervesystemet vårt, sier terapeuten som beskriver nevrofeedback som et mektig verktøy.
De fleste av hennes klienter merker effekt av behandlingen, sier hun. Nå mener hun Norge henger etter. I Tyskland blir metoden anbefalt av myndighetene som ADHD-behandling, og i de svenske og danske miljøene er det mye som skjer, forteller Brudevoll.
På Helsedirektoratets nettside blir Nevrofeedback diskutert som ADHD-behandling for både barn og voksne, men norske myndigheter etterlyser mer forskning. Også i en artikkel hos ADHD Norge er de forsiktige i omtalen, og viser både til kvalitetssikret forskning som både viser like god effekt som medikamentell behandling og andre studier hvor placebo-effekten var like stor. Brudevoll viser til forskning og studier som bransjen selv har oppsummert og samlet.
Rune Lyberg har allerede vært igjennom en behandling når vi besøker kontoret i Bogstadveien. Brudevoll fryktet at Lyberg ville bli distrahert av både fotograf og journalist til stede, om ikke bevisst, så nok til å forstyrre feedbacken. Nå flytter hun elektrodene fram til pannelappen hans, mens hun forklarer at de nå jobber med arbeidsminnet og hvordan han prosesserer og regulerer følelsene og tankene sine.
– Det er en veldig aktiv trening, som personer med ADHD responderer godt på, sier hun og setter seg ned foran dataskjermen. Der viser hjerneaktiviteten at Lyberg er roligere nå enn under selve behandlingen. Det er typisk, sier Lyberg.
– Når andre blir stresset, blir jeg rolig. •
Del på sosiale medier
