SELVMORDSFOREBYGGING
Norsk redaktørforening og Norsk Journalistlag har nå lansert en felles veileder for redaksjonell omtale av selvmord. Den ble lagt fram på Pressens hus fredag. Her deltok Geir Arne Kippernes (breakingsjef i VG), Else Kåss Furuset (etterlatt), Mads Yngve Storvik (redaktør i Romerikes Blad), Fredrik Walby (Senter for selvmordsforskning og -forebygging) og Solveig Husøy (Redaktørforeningen).
Mange er redd for å gjøre feil i artikler om selvmord, viser en undersøkelse som ble gjort i fjor, i forbindelse med oppdatering av pressens vær varsom-plakat. Veilederen skal blant annet bidra til å redusere berøringsangsten hos journalister for temaet.
Én av tre dekker sjelden selvmord nettopp fordi de er usikre på presseetikken, og de fleste som deltok i undersøkelsen svarte at de mente plakatens punkt om selvmord burde endres fordi den skapte usikkerhet.
Punktet ble endret til «Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»
– Vi håper veilederen kan være en støtte i redaksjonelle vurderinger, både når man står midt oppi breaking-hendelser og når man har bedre tid, sier Solveig Husøy, som også har ledet arbeidsgruppen.
Ladede ord og adjektiver
Alle journalister skal arbeide etter Vær varsom-plakaten. Brudd på den kan medføre sak i Pressens faglige utvalg (PFU) som er pressens selvdømmeordning. Å bli felt i PFU regnes som svært alvorlig, og mediet må publisere fellelsen. Men plakaten er kortfattet, så det kan oppstå usikkerhet om etikken likevel.
– Man skal vektlegge en nøktern fremstilling. Men hva betyr egentlig nøktern fremstilling, sa Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Redaktørforeningen, ved fremleggingen.
Spørsmålet er forklart i veilederen som at man skal styre unna formuleringer som glorifiserer selvmordet og fremstiller det som noe lyst og positivt – en utvei fra smerte, eller som noe spektakulært. Man skal også se kritisk på ladede ord og adjektiver.
Veilederen har en sjekkliste for man kan gå gjennom før publisering, blant annet om språk, omtale av metode og om hvorvidt opplysningene er viktig for saken.
Hensyn til pårørende
Ett annet av punktene i veilederen er hensyn til pårørende. Dette ble også diskutert på fremleggingen. Noen ganger ønsker pårørende omtale, noen ganger ikke. Redaktør i Romerikes Blad Mads Yngve Storvik sa at pårørende som ikke ønsker omtale veier tungt i avgjørelsen om selvmord skal nevnes eller ikke.
En av medlemmene i gruppen som har gjort forarbeidet med endring av Vær varsomplakaten, Anders Brenna Lie, var imidlertid uenig, og mente at pressen historisk har tatt for mye hensyn til pårørende. Lie, som både er etterlatt etter selvmord og redaktør i Energy Watch, sa at det er viktig at pårørende ikke skal ha redaktøransvaret.
Veilederen presenterer eksempler på vanlige dilemmaer i saker om selvmord, råd til nyhetssaker med ulykker som kan være selvmord og tips for å ta vare på medarbeiderne som skal dekke andre menneskers kriser. •
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
