NPE: - Vi er ikke likegyldige
Vi er ikke likegyldige til at behandlingen «var påtvunget og ulovlig», skriver Elin Melvær i Norsk pasientskadeerstatning i dette tilsvaret til advokat Helge Hjorts kronikk.
I Norsk pasientskadeerstatning (NPE) leser vi med interesse advokat Helge Hjorts kronikk i Psykisk helse nr. 5/2021 kalt «En leksjon i å utmanøvrere vanskelige pårørende».
Kronikken gjelder en pasient og de pårørendes møte med psykisk helsevern, og med de aktuelle klageinstansene. I NPE er psykisk helsevern et stort og viktig fagområde, som vi forsøker å behandle med stor grundighet og respekt. Pasientene i denne gruppen er sårbare, og de er ofte i en vanskelig helse- og livssituasjon. Da er det ekstra viktig med god, rettidig og riktig behandling. Saken Hjort skriver om gjelder en ung person som har vært underlagt tvangsbehandling. Saker som gjelder unge mennesker engasjerer også oss. Vi ser mange slike saker.
I punkt 10 viser Hjort til NPEs behandling av den aktuelle saken. Av personvernhensyn kan vi ikke si noe om våre vurderinger i enkeltsaker. Kronikken bidrar til å synliggjøre hva vårt mandat i slike saker er, og det mener vi er fint.
Som Hjort skriver, er det per i dag ikke NPEs oppgave å vurdere grunnlaget for behandlingen når det er snakk om tvangsmedisinering. Slike inngripende tiltak er det egne organer som kontrollerer: Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Kontrollkommisjonen. Disse har spesialkompetanse på området som gjelder bruk av tvang, og skal sette i gang tiltak når det konkluderes med at en avgjørelse eller et forhold er kritikkverdig.
Hovedansvaret for å initiere et tilsyn ligger hos behandlingsstedene, f.eks. sykehusene. Vår oppgave er først og fremst å vurdere om den enkelte erstatningssøker har rett til erstatning. I den forbindelse er det ikke nødvendig med et særlig fokus på det enkelte helsepersonell. Når det er sagt, dersom vi ser et alvorlig tilfelle av feilbehandling, eller et mønster med flere saker knyttet til samme helsepersonell, vil vi vurdere om vi skal varsle tilsynsmyndigheten. Dette vil gjelde tilfeller der vi blir oppmerksomme på forhold som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. I praksis ser vi i slike tilfeller som oftest at det allerede er opprettet en tilsynssak.
Vi er ikke likegyldige til at behandlingen «var påtvunget og ulovlig», som Hjort hevder. I våre saker ser vi ofte unge, sårbare personer som har det vanskelig. Det gjør inntrykk på oss når de og deres familier opplever behandlingen i helsevesenet har gjort belastningen deres større.
Behandling av erstatningssaker innen psykisk helsevern er et stort område i vår organisasjon. Vi prioriterer det høyt. Egne saksbehandlere får opplæring og spesialkompetanse for å vurdere disse sakene. Vi bruker i tillegg svært kompetente fagpersoner som sakkyndige. De har god innsikt i sine fagområder og hva de skal vurdere.
Det er ikke alltid enkelt å vurdere saker innenfor psykisk helse, og å skille mellom hva som er en pasientskade og hva som er virkninger av erstatningssøkerens sykdom. De som er uenige i konklusjonen, kan – uten økonomiske kostnader – klage saken inn for Pasientskadenemnda. I saker der nemnda mener våre vurderinger er uriktige, tar vi det til etterretning og omgjør vedtaket vårt. Vedtak fra Pasientskadenemnda kan også føre til at vi må legge om praksisen vår og hvordan vi vurderer tilsvarende problemstillinger.
Per i dag er det som nevnt ikke en del av vår saksbehandling å vurdere grunnlaget for tvangstiltak i psykisk helsevern. Det skal andre organer vurdere og følge opp. Vi behandler sakene våre samvittighetsfullt innenfor de rammene vi har, og møter erstatningssøkerne med empati og forståelse.
Vi er helt enig med advokat Hjort i at behandlingen av pasienter skal være riktig og innenfor lovens rammer. Vi skal alle lære av eventuelle feilvurderinger som er gjort. Det er veldig viktig for dem som allerede har opplevd urett, og også for fremtidige pasienter og pårørende. •
Elin Melvær, seksjonssjef Norsk pasientskadeerstatning
