LESERINNLEGG
Opplever du å bli dårlig behandlet, få avslag på stønad, hjelp eller hjelpemidler du skulle hatt innvilget? Opplever du å bli «presset» ut i tiltak som gjør deg sykere, eller ikke bli tatt på alvor? Strever du med å få økonomien til å gå rundt? Må du selge hus eller leilighet? Står du uten inntekt fordi du faller mellom «to stoler» i systemet? Er du redd for å si noe galt i møte med Nav? Er du for syk til å kjempe mot et stort og til tider tungrodd system? Dette er virkeligheten til mange brukere, og kan gjøre syke mennesker sykere.
Bekymringer og stress fører til mental uhelse
Bekymringer, frustrasjon, og å gå i usikkerhet rundt egen hverdag over tid fører ofte til spenninger i kroppen som igjen kan føre til kvalme, dårlig søvnkvalitet, urolig pust, tap av appetitt eller motsatt- overspising, hodepine, trykk eller smerter i bryst og mage. Til slutt kan du bli fysisk uvel og opplever panikk og angst ved å se et brev fra Nav i postkassen eller i din innboks på min side inne på nav.no. Jeg har egen erfaring gjennom åtte år i møte med Nav, og har vært gjennom alt fra utredning, diagnostisering, mestringskurs, rehabilitering, omskolering, arbeidsrettede tiltak, Kvalifiseringsprogrammet, og uføreprosess, og har selv kjent hvordan stress og bekymringer kan påvirke helsa negativt. Da jeg jobbet som erfaringskonsulent ved mestringskurs for kronisk syke ved sykehuset, var ofte Nav et stort tema som for mange skapte bekymringer.
Nav er en av de største offentlige etatene i Norge. Deres samfunnsoppdrag er å bistå og hjelpe de aller mest sårbare folka. Folk som er i vanskelige situasjoner, derfor hviler det et stort ansvar på etaten. Men i et samarbeid mellom to parter har begge ansvar for å skape god dialog. Vær derfor bevisst din rolle som bruker av et system. Det finnes regler og avtaler du må̊ overholde, men du kan også selv foreslå ting i møte med Nav. Du har ikke rett til å få alt det du foreslår, men du har rett til å komme med forslag.
Hva kan du som bruker ta ansvar for i møte med Nav?
Se på Nav-veilederen og jobbspesialisten som din samarbeidspartner. Du kan ikke forvente at Nav-veileder eller jobbspesialisten hos tiltaksarrangøren har kunnskap om din sykdom, men de kan til gjengjeld mye om tilrettelegging. Forklar det aller mest nødvendige om din sykdom og hverdag for at de skal forstå. Du trenger ikke å brette ut hele privatlivet ditt, men du bør gi tilstrekkelig informasjon til at de skal kunne gjøre en god jobb.
Dagbok – ditt viktigste verktøy. Ett av de spørsmålene jeg blir kontaktet mest om er at brukere er fortvilte over at Nav-veilederen eller jobbspesialisten ikke forstår hvor syke de er. De klarer ikke å formidle på en beskrivende måte sitt funksjonsnivå. Mitt aller beste verktøy, og løsning på denne utfordringen er å benytte deg av en aktivitetsdagbok. Her kan du skrive hva du gjør i løpet av en dag, en uke og en måned. Noter hvilke prioriteringer du gjør, hva du må ha hjelp til, og hvor mye du hviler. I en kartleggingsprosess er det viktig at du ikke presser deg slik at du blir sykere. Det er viktig å notere deg hva konsekvensen av aktiviteter er.
Husk at det unormale kan ha blitt normalt. Etter lang tids sykdom er det vanlig at det unormale oppleves som det normale. Du blir vant til å hvile før og etter aktivitet eller å dusje dagen før du skal ha et møte. Så når din lege eller jobbspesialist spør deg hvordan du har det i hverdagen, kan du finne på å si «det går fint». Men hva betyr «fint»? At du kan gjøre alt som før? At du ikke har noen symptomer? Nei, da hadde du vært frisk, ikke sant! Det betyr bare at du har lært deg til å håndtere sykdommen i hverdagen.
Trenger ikke være med på alt. Selv om du må gjennom arbeidsrettede tiltak, betyr ikke det at du må være med på alt. Du kan selv være med å påvirke din prosess. Derfor er det viktig å gi beskjed til din jobbspesialist ved arbeidsrettede tiltak hvis noe blir for mye. Ved å være åpen om din situasjon, og informere om dine utfordringer i hverdagen blir det enklere for din jobbspesialist å få til god tilrettelegging.
Opplever du å ikke bli tatt på alvor? Hvis du opplever at din veileder eller jobbspesialist ikke tar deg på alvor er det viktig å si ifra. Det beste er å si ifra om hvordan du opplever det til den det gjelder. Kan det ha oppstått en misforståelse? Har du mange dårlige møter bak deg fra tidligere i møte med helse-og fagpersonell som kan gjøre at du feiltolker situasjonen? Kan det være at du ikke har beskrevet din situasjon godt nok til de som skal hjelpe deg? Veiledere og jobbspesialister ønsker å hjelpe og gjøre en god jobb. Men for at de skal kunne hjelpe deg best mulig, og også få en sjanse til å rette opp i misforståelser må du si ifra. Hvis det ikke skulle hjelpe på kommunikasjonen å si i fra, kan du sende inn en klage, eller be om at din fastlege kan bli med på et møte.
Et ekstra tips: Du kan søke om økonomisk sosialhjelp til jul
I tillegg til å søke støtte til å betale utgifter for å leve, såkalte levekostnader eller livsopphold, kan du søke om støtte til spesielle utgifter som høytidsfeiring. Nav tar særlige hensyn til barns behov i vurderingen.
Jeg har skrevet boken Den lille røde bok for deg som møter NAV som gir en grunnleggende innføring om tjenester og ytelser, og med mange tips og råd. Er du i en prosess med Nav kan jeg anbefale deg å lese boka. Jeg har skrevet den sammen med Roger Pihl. •
Dette er et leserinnlegg. Meninger og holdninger står for innsenderens regning. Vil du skrive leser- eller debattinnlegg? Send til redaksjonen@psykiskhelse.no
