Når helsesystemet svikter

Psykisk helse er noe alle mennesker har. Jeg får et inntrykk av at den psykiske helsen ikke blir tatt på alvor. Selv har jeg blitt behandlet i helsesystemet i seks år. Det er bekymringsfullt at jeg fortsatt ikke har mottatt nødvendig behandling. Fokus på psykisk helse er særdeles viktig.

Jeg har bipolar lidelse og posttraumatisk stress­lidelse. Jeg har hatt et utfordrende liv med mangfoldige traumatiske opplevelser. Dette innebærer at jeg trenger oppfølging og må gjennomføre en egeninnsats resten av livet. Mine traumatiske opplevelser er vanskelig for meg å skrive om, men jeg håper at andre mennesker kan bli bevisste på at de ikke er alene. Jeg er skeptisk til helsesystemet og hvordan regjeringen prioriterer psykisk helse. Ikke nok med det, så tar regjeringen en beslutning om å nedprioritere støtte til helsesystemet. 

I overkant av 600 mennesker tar livet sitt hvert år og det er 600 for mange. Når man har et ønske om å motta hjelp og dette nedprioriteres, blir jeg bekymret for konsekvensene dette medfører. 

Mennesker som vil motta hjelp burde bli tatt på alvor. Det er snakk om liv og død. Det finnes flere løsninger for å forebygge selvmord, men jeg mener at det er viktig å snakke om vonde tanker og utfordringer fra en tidlig alder. Det bør bli innført læring om psykisk helse og hvor viktig dette er for livskvaliteten allerede på barneskolen. 

Selvfølgelig skal man ikke undervurdere at fysisk helse er svært viktig for livskvaliteten, men den psykiske helsen må forbedres med fokus på tilrettelagt behandling. Jeg er særdeles skuffet over velferdsstaten Norge som påstår at vi har et godt helsetilbud. Jeg vet at jeg kunne ha blitt diagnostisert tidligere i oppveksten, men det skjedde ikke før i 2022. 

Jeg tar en agronomutdanning som jeg vil kombinere med helsefremmende arbeid på sikt. Tusen gårder i Norge er en del av «Inn på tunet». Det er etterspørsel på hvordan grønn omsorg fungerer for psykisk syke. Selv har jeg positive erfaringer med grønn helse. Etter hvert ønsker jeg å hjelpe andre som står i vanskelige livssituasjoner.

Etter flere innleggelser har jeg fått en oppfatning av at akuttmottakene må forbedres. Det er forståelig at man må på et akuttmottak når man utgjør en fare for seg selv og andre. Problemet er bare det at helsen blir ikke bedre av å bli plassert på et rom som svekker livskvaliteten. Tvert imot føler man seg isolert og de vonde tankene gjenoppstår. I tillegg har jeg og andre pasienter tidligere mottatt kjeft fra personalet når det har oppstått destruktive situasjoner. Det hjelper ikke å klandre en person som har det vanskelig. Det bør bli mer støtte og helsepersonell i psykiatrien må vise mer forståelse. Psykisk helse må bli prioritert og pasienter må bli tatt på alvor. Om helsesystemet ønsker å forebygge selvmord og forbedre den psykiske helsen, må dette snakkes om og systemet må endres. •

Dette er et leserbrev. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.