Finn balansen

Fordi vi har så mange ting vi synes vi bør gjøre, ender vi til slutt opp med å bli utslitt. Vi finner ikke igjen vår egen vilje. Hva var det vi egentlig ville med livet?

I boken «Nystart! Din väg till ett bättre liv» skriver professor i psykologi Peter Hassmén at balansen mellom det som er nedbrytende, og det som bygger opp, er avgjørende for å få et liv i harmoni.

Denne balansen strever mange med å oppnå. Stadig er det nye ting man må være god i: jobb eller studier, ha en veltrent kropp, et stort sosialt nettverk, en harmonisk familiesituasjon, et sterkt kjærlighetsliv.

Stress og konkurranse

Kravene blir stadig mer vanskelige å innfri, i takt med økt velstand og statusjag. Og, som denne boken tar opp, kan sosiale medier være et stressmoment som øker opplevelsen av at man ikke har kontroll, men må «henge med». Sosiale medier kan gå på bekostning av virkelig sosial omgang med familie og venner.

Mange ønsker at de hadde mer styring og kunne kjenne større glede, men klarer ikke prioritere å få gjort det de innerst inne vil. Kanskje blir man også overveldet av andres måte å leve på, og kjenner på en frustrasjon, men tør ikke finne sin egen vei.

Hvem bestemte egentlig?

«Nystart!» handler om livsmål og lidenskap. For å få et nødvendig overskudd er det viktig å gjøre noe man virkelig liker. La oss si det er å spille et instrument eller tegne. Kanskje synes man at man ikke har tid til det i hverdagen.

Men om det så bare er en halv time et par ganger i uka, er det bedre enn ingenting. Det viktigste er at du tar deg tid til å gjøre noe som er meningsfylt for deg, slik at det er færre timer der du føler at du bare eksisterer.

Hassmén peker på at motivasjonen til å endre livet slik at det blir mer i tråd med ens egne ønsker, forutsetter at man tenker over hvilke valg man har tatt til nå, og hvorfor. Hvorfor ble du det du ble? Var det fordi det var det du innerst inne ville, eller fordi du ville glede dine foreldre? Enkelte jobber med noe de ikke brenner for, men som kanskje gir status. Før eller siden kommer det en psykisk reaksjon på at man ikke lever i takt med seg selv.

Hassmén kaller det «pålagt pasjon», altså at man synes at man burde brenne for det man holder på med.

– Det øker risikoen for prestasjonsangst, og i forlengelsen av det øker faren for utmattelsessyndrom og annen psykisk uhelse, som depresjon og panikkangst, skriver han. Som oppgave får leserne å tenke gjennom om det er noe man har et lidenskapelig forhold til. Det gjelder å finne fram til det man brenner for innerst inne, for å oppnå en bedre balanse.

Alle har lest artikler om personer som har brutt ut av en status-karriere for å gjøre det de helst vil, selv om det har kostet dem mye i kroner og øre. De har fått det tilbake i stort monn i tilfredshet og engasjement. Hassmén mener at du ikke kan tvinge deg selv til å engasjere deg i noe du innerst inne ikke er så interessert i.

«Begynn med en langsom spasertur, husk at det handler ikke så mye om mosjon, men meditasjon.»

Hente seg inn på tur

Alle opplever mer eller mindre stress og trenger å hente seg inn igjen. Men hva er god restituering? Hassmén skriver at det er å mosjonere, rett og slett å gå en tur. Enten i en park eller i skogen. Det er mye bedre enn å hvile. Ved å koble av med en tur i stedet for foran en skjerm, oppnår du tilfredshet, både kroppslig og mentalt.

Mange venner seg til å være fysisk passive. Kanskje har det sammenheng med at mosjon og trening innebærer enda mer konkurranse enn på andre områder i livet.

«Nystart!» understreker at hvis du skal konkurrere med noen, gjør det med deg selv. Sett deg mål, tenk gjennom hva du virkelig skulle ønske at du klarte, og beveg deg jevnt og trutt mot målet.

– Legg inn en halvtimes tur på et tidspunkt av dagen hvor du kan slå av mobilen og være utilgjengelig. Velg et rolig og avstressende miljø, en park eller en skog. Unngå trafikkerte områder. Begynn med en langsom spasertur, husk at det handler ikke så mye om mosjon, men meditasjon. Vær oppmerksom på fuglene, trærne, himmelen. Når tankene kommer, registrer dem og la dem gå, skriver psykologiprofessoren.

Energityvene

Mange av oss har spøkelser vi slåss med, opplevelser i barndommen eller personer som trekker oss ned. Det kan være lurt å unngå energityver, personer som ikke vil deg vel, men som konkurrerer med deg, og helst ønsker at du skal få det dårligere enn dem. De som tar mer enn de gir, er det best å unngå, skriver Hassmén.

Han skriver også om aktiviteter som kan være mer uttømmende enn givende, og foreslår at vi bruker ordet uttømt framfor utbrent.

Mange har lært seg å være passive overfor krevende personer, for å unngå konflikt. For noen gjelder dette foreldre eller andre i nær familie. Ved å vise sin egen vilje tydeligere og sette grenser for andre, bidrar det til å styrke din egenkontroll. Det viktigste er å ikke la seg passivt styre.

Du vil nok trenge sosial støtte, altså noen å snakke med, for å få luftet dine tanker om hva som er verdifullt for deg, og hvordan du kan få til forandring.

– Husk at konkrete mål er en forutsetning for sterk motivasjon, skriver Peter Hassmén, som understreker at du så langt det lar seg gjøre, bør unngå å sette deg mål som handler om å sammenligne seg med andre.

Aksepter fortiden

Når du tenker gjennom hvorfor du har gjort de valgene du har gjort, kan du lett begynne å klandre deg selv. Men en viktig del av prosessen er å akseptere seg selv og sin fortid. Da må du øve på å skille mellom din person og dine prestasjoner, og innse at din verdi ikke bestemmes av hva du gjør.

– Utholdende motivasjon henger nært sammen med å ha det bra. Prioriter derfor din restituering, spesielt når livet går fort i svingene, er oppfordringen fra psykologiprofessoren.  •

Kilde: Nystart! Din väg till ett bättre liv. Peter Hassmén. Natur & Kultur, 2015.