– Mobbing er et ledelsesansvar

– Dere har nylig kommet med to rapporter om mobbing i skolen. Hva er de viktigste punktene?

– Mange skoler sier de ikke har tid til å jobbe med det systematisk. Den største overraskelsen er at så mange lærere sier de mangler kunnskap, og at de lærte lite om mobbing i utdannelsen. Spørsmålet vårt er: Hvordan hindre langsiktige kostnader å balle på seg? Derfor ville vi se på den samfunnsøkonomiske prisen ved mobbing. Konklusjonen er at mobbingen vi ikke klarer å stanse i dag, koster oss store summer i tiår framover. 

– Håper du at beregningen skal gjøre inntrykk?

– Ubetinget ja. Politikere prioriterer mellom hensyn. Vi vil vise kostnadene ved å ikke jobbe systematisk med mobbing. Det er litt vanskelig for oss som ikke er samfunnsøkonomer å forstå at mobbing vil koste et sted mellom 25 og 65 milliarder for de som går i 5. til 10. klasse, altså for seks årskull. For hvert nytt årskull, så vil det koste et sted mellom 4,2 og 11 milliarder.

– Regjeringen satset 35 millioner mot mobbing i fjor. Det blir 55 kroner per elev. Hva tenker du om en slik satsning?

– Det blir småpenger når man ser på faktiske kostnader av mobbing. Hvis vi ikke snakker om milliarder i satsning mot mobbing, så snakker vi i feil proporsjoner. Samtidig er det noe som handler om systematikk – bevisstgjøre skoleledere til å øke kompetansen i å løse mobbesaker.  Foreldremøter er en ubrukt arena til å informere om barnas rettigheter og skolens plikter, så man har en god dialog. Og vi må vri satsning mot tidlig innsats, i barnehagene. Jeg snakker med barnehager som sier at de ser hvilke fireåringer som det ikke kommer til å gå bra med.

– Hva er mest opprørende av det som er kommet fram?

– At vi får et økonomisk tall på livene som blir ødelagt, fordi barn ikke får hjelpen de trenger. Alle kjenner barn som av uforståelige grunner blir mobbeoffer. Som opplever dørgende stillhet når du legger ut noe på sosiale medier fordi det er en stilltiende enighet om at ingen skal trykke «like». Vi kan ikke se bort fra sosiale medier som en alvorlig årsak til at mobbetallene øker, med sin tydelige ekskludering. Et annet perspektiv er velferdsstaten: Hvis vi får disse barna til å lykkes, så får vi hoder og hender i arbeid, som skal ta vare på samfunnet i fremtiden. Det vil være 2, 4 yrkesaktive per pensjonist i 2050. Hva om halvparten av disse ikke kommer i arbeid og blir sosialhjelpsmottakere?

– Vi leser at foreldre er med på ekskludering. Er mobbing blitt del av en slags kultur?

– Voksne må ta en titt i speilet. Sosiale medier er en evig vellykkethetskonkurranse. «Drikker bobler med de beste damene!» Ikke med de nest beste, da? Er det rart at det smitter?  Da må vi bruke politikken som verktøy. Ikke si at dette tilhører privatsfæren. Vi må jobbe mot mobbing, og med å skape robuste barn. De skal ikke tåle mobbing, men de må mestre motgang. •