Lover bedre behandling av rus- og psykisk helse-pasienter

Riksrevisjonen la nylig fram en rapport som viser at mennesker med samtidige rus- og psykisk helselidelser (ROP-lidelser) ikke får den hjelpen de trenger i Norge.

– Myndighetene svikter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ved fremleggingen:

Riksrevisjonen tar i bruk sin sterkeste kritikk | Magasinet Psykisk helse

Magasinet Psykisk helse ba helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre om et intervju for å svare på kritikken fra Riksrevisjonen. I stedet fikk vi skriftlige kommentarer på e-post fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen der det loves bedring:

– Nå har vi fått en svært tydelig rapport som vi tar på det største alvor og som vi skal følge opp. Det er grep vi allerede er i gang med, på tvers av tjenestene. Samtidig gir dette en tydelig beskjed om at det er helt nødvendig å starte arbeidet med en helsereform som sørger for bedre samhandling, skriver hun.

Svingdørspasienter

Generalsekretær Inger Lise Hansen i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, er ikke overrasket over at Riksrevisjonen tar i bruk sin aller sterkeste kritikk av behandlingen av ROP-pasienter.

– Kritikken avdekker åpenbart store utfordringer. Rapporten viser at det ikke er nok kapasitet for døgnplasser, men også at pasientene ikke får oppfølging etter behandling – at de blir svingdørspasienter. Det er en dårlig investering ikke bare i hvert menneske, men også i samfunnet, sier Hansen og viser til at ressursene går til kritiske helsetilbud, og ikke til forebygging av tilbakefall.

– Men den tydeligste kritikken til Riksrevisjonen handler om at det ikke er politisk vilje til å styre den faktiske nedbyggingen av døgnplasser innenfor rusbehandling med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Hansen sier at Helse Sør-Øst sluser pasienter bort fra døgnplasser og over i poliklinisk behandling.

– En times behandling i uken kontra et kontinuerlig døgntilbud er ikke godt nok for denne pasientgruppen, slik rapporten fra Riksrevisjonen slår fast.

På saken?

Til tross for kritikken fra Riksrevisjonen, mener Helse- og omsorgsdepartementet at de har prioritert ROP-pasienter:

– Regjeringen har prioritert denne gruppen i budsjetter og politiske planer som Stortinget har fått til behandling de siste årene. Det har også fulgt betydelige økonomiske incentiver med planene. Det trengs for å få på plass bedre tjenester, og bedre samhandling og ressursutnyttelse. Den helt tydelige beskjeden er: Vi er på saken! skriver statssekretær Rønning-Arnesen i e-posten, og utdyper hvordan ting bør være:

– Personer med samtidige rus- og psykisk helse-lidelser trenger et godt koordinert hjelpetilbud. Tjenestene må tilpasses de individuelle behovene pasientene og deres pårørende har på en mye bedre måte. En helhetlig tilnærming inkluderer både helsetjenester, bolig, arbeid og noe å fylle dagene med som gir mening, skriver Ellen Rønning-Arnesen.

Hun fremhever videre at departementet ser på hvordan de kan få på plass bedre bemannede botilbud og legge til rette for tverrfaglige team som kan gi oppfølgingstjenester i bolig. Rønning-Arnesen viser til ansvar i kommunene:

– Vi vet at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner nå. Vi har derfor styrket kommuneøkonomien, blant annet begrunnet med behovet for opptrapping innen psykisk helse.

Krav til kommunene

Inger Lise Hansen i Actis har ikke troen på at styrking av kommuneøkonomien vil gjøre en forskjell:

– Så lenge kommunene kan velge, tror jeg de heller velger å bruke penger på å løse store oppgaver de har. Vi ønsker å lovfeste retten til ettervern for rus-og psykisk helse-pasienter. Det må stilles krav til kommunene om at det fra dag én er noen som møter deg og er tett på etter rusbehandling, med bolig, aktivitetstilbud og jobb.

– Å hjelpe ROP-pasienter kan være vanskelig. Psykiater Lars Lien, som forsker på behandling og oppfølging av ROP-pasienter, sier i et intervju med Dag og Tid at psykisk syke med rusproblemer tar opp 85 prosent av ressursene i sykehuspsykiatrien, selv om de bare utgjør 10-15 prosent av pasientene. Bør man gi opp behandling for de sykeste og heller sørge for at de får et trygt og stabilt liv?

– Jeg synes det er blitt for lite søkelys på at mange kan bli rusfrie. Det er et stort potensial for å fange opp mennesker som kan bli ferdig med rusproblemet sitt og komme i jobb. Vi må ha bedre tilbud til de sykeste. Men vi trenger også å endre samfunnsinnretningen til å handle mer om tilfriskning. Det tar tid å bli rehabilitert etter rusmiddelavhengighet, sier Inger Lise Hansen og fortsetter:

– Det er klart at behandling av rus og psykisk helse-pasienter er komplisert, men vi må begynne på et tidligere tidspunkt og se på unge som kommer inn med sammensatte problemer. Det er en av grunnene til at vi ønsker oss et bedre tilbud for alle under 18 år, TSB ung, sier generalsekretæren i Actis.

Hun mener det også er et problem med rapportering av at pasienter har vært «gjennom behandling»:

– Pasienter blir tatt av ventelister for døgnbehandling fordi de har hatt én behandlingstime på poliklinikk. Da kan man si at det ikke er venteliste på døgnbehandling, men det stemmer ikke.

– Det høres ut som juks?

–  Det gir i alle fall ikke et godt bilde av realitetene. •