Close Menu

– Litteratur er veldig relevant når det gjelder mental helse, sier professor i litteratur, Karin Kukkonen. Hun leder en tverrfaglig forskningsgruppe fra fagene psykologi, litteratur, nevrovitenskap og lingvistikk. Intervjuet foregår digitalt, som videosamtale.

– Er det en tendens at det kommer mye litteratur om psykisk helse?

– Litteraturen angår både psykisk og somatisk helse. Litterære tekster behandler ikke bare om diagnoser av sykdom, men også hvordan man opplever kroppen og tanker når man er syk.

Det vanskelige livet

Bibliotekar og litteraturformidler Sofie Birgitte Andersen ved Sølvberget bibliotek i Stavanger, har lagt merke til en bølge av bøker om psykisk sykdom.

– Jeg føler at psykisk helse har blitt et veldig stort tema. Når vi arrangerer klassebesøk, har vi nesten alltid en del som handler om det vanskelige livet eller psykisk lidelse, sier Andersen på telefon.

Hun har utarbeidet en liste over «bøker om det vanskelige livet», til elever som vil skrive fordypningsoppgave om temaet.

– Vi har også laget en film til YouTube som sammenlikner Amalie Skrams Professor Hieronymus og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn. Begge handler om å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, litt mot sin vilje. Og det å bli utsatt for mye makt; enkeltindividet mot et stort system, sier Andersen. Hun jobber særlig med ungdomslitteratur, og trekker fram den veldig populære forfatteren John Green og ungdomsromanen Skilpadde hele veien ned:

– Den handler om en jente med OCD – tvangstanker. Det sier litt at man kan forvente at ungdom vet hva OCD er. Jeg tror det er mer diagnoser i en del av litteraturen i dag. Den svenske forfatteren Sofia Nordin skriver i boka Alt skal brenne, om en jente som har en bestevenninne med bipolar lidelse. Psykisk sykdom er jo skildret i litteraturhistorien tidligere, men da het det gjerne melankoli eller hysteri.

Andersen tror det kommer flere bøker om psykisk sykdom, fordi temaet er mindre tabubelagt:

– Det er mer opplysning, vi vet mer, og det er flere diagnoser. Vi har kjendispsykologer som Peder Kjøs, og dessuten er Helsesista veldig opptatt av tematikken.

Dele lesing

Professor Karin Kukkonen nevner flere litterære innfallsvinkler til sykdom:

– På den ene siden er det litteratur som omtaler forskjellige sykdommer, på den andre siden tar man opp litteratur mer generelt, som om det ikke handler eksplisitt om sykdom. Innen medical humanities anvender man litteratur for å forstå bedre hvordan det er å være pasient. Det kan gjelde vanskelige samtaler, særlig når man setter diagnoser og gir en frist på livet.

Kukkonen nevner også bibliotherapy eller bokterapi:

– Tanken er at man kan bruke litteratur som støtte i en terapiprosess. Her finnes det vitenskapelige og populære tilnærminger. Kanskje best kjent er en bok som heter «The Novel Cure» av Ella Berthoud og Susan Elkins. I denne er det en liste av symptomer, og deretter anbefaling av bøker som passer til symptomene, sier Karin Kukkonen og smiler:

– Jeg vet ikke hva en utdannet terapeut vil si om det!

Et annet fenomen er grupper som leser sammen i terapeutisk øyemed, for eksempel «Shared Reading».

– Det er grupper også i Norge som møtes for å lese dikt sammen, og snakke om det. Hensikten er å gi støtte.

Utforsker det indre

– Tenker du at litteraturen kan være til hjelp?

– Jeg tror litteraturen er til hjelp, støtte og trøst. Det er sikkert noe vi alle opplever når vi leser bøker; at vi møter et nytt synspunkt eller finner en ny oppfatning av et problem. Litteratur er utforskning av det indre livet, og hjelper med å klargjøre. Det kan være veldig personlig hvilken bok som passer i en situasjon. To ting må komme sammen, sier Kukkonen og forklarer at en bok må treffe den tilstanden leseren er i, på riktig tidspunkt.

– Når man går tilbake til bøker man har lest før, er det ofte slik at man får en helt annen opplevelse enn sist. Derfor er det veldig vanskelig å bruke bøker «på resept», men det betyr også at litteraturen passer på de forskjelligste problemer. Litteraturen er et paradoks når det gjelder mental helse. Den beskriver mange karakterer som ikke har det så bra, men likevel oppleves boka som mental støtte.

– Hvorfor tror du vi har fått mer litteratur om psykisk sykdom?

– Jeg tror vi har fått et vokabular i samfunnet, slik at vi «vet» hva «depresjon» eller «anoreksi» er. Dette mer presise begrepsverktøyet er også noe som kommer inn i litteraturen.

Flere stemmer

Karin Kukkonen trekker fram «virkelighetslitteraturen», hvordan skjønnlitteraturen særlig de siste 20 årene har hatt en tendens til å handle om forfatterens egne liv og de som står dem nær.

– Men hvis du finner opp en karakter i stedet, kan du lage en distanse mellom deg selv og det du skriver om. Det kan føre til mer klarhet og innsikt ved at historien ikke er virkelig. En forfatter kan ta forskjellige posisjoner og se seg selv fra mange sider, når en løser seg fra virkeligheten. En slik flerstemmighet, eller bruk av flere perspektiver, er et kjennetegn ved den moderne romanen med Dostojevskij som det klassiske eksemplet.

– Tror du en del forfattere har behov for å «skrive av seg noe» ved hjelp av virkelighetslitteratur?

– Det finnes jo skriveterapi som det finnes kunst­terapi. Det kan være en måte å distansere seg fra seg selv på. En fortelling kan skape orden, sier Kukkonen. Hun tror ikke at «skriveterapi» er nok for å forklare forfatterens arbeid, for hvis man skaper fiksjon, så blir teksten noe mer enn en beskrivelse av en tilstand:

– Man går utover virkeligheten. Det gir muligheter til å utforske hvordan ting kunne utviklet seg eller hvordan man kunne oppfatte den annerledes.

Det du vet

Bibliotekar Sofie Birgitte Andersen ser også en sterk selvbiografisk tendens knyttet til bøker med psykiske lidelser som tema:

– Det er kanskje en klisjé å si «write what you know», men forfattere gjør jo det. Alle skriver med utgangspunkt i egne opplevelser på en eller annen måte. Nå er vi også blitt så vant til at folk eksponerer seg selv med blogging og Facebook.

– Folk er mindre blyge?

– Ja, eller at det nesten er forventet at forfatteren tyr til egne opplevelser. Men nå fabulerer jeg vilt, altså! sier Andersen. •

Tips Flere bokanbefalinger
Arrow
  • Amalie Skram: Professor Hieronymus
    Selvbiografisk roman om en malerinne som blir lagt inn på lukket avdeling. 1895.
  • Sylvia Plath: Glassklokken
    Fortellingen om en ung kvinnes liv i New York med tiltagende depresjon. 1963.
  • Virginia Woolf: Mrs. Dalloway
    I boken er Septimus Smith en krigsveteran som lider av granatsjokk og lever i sin egen verden. 1925.
  • Ken Kesey: Gjøkeredet
    En roman om maktmisbruk og opprør på et psykiatrisk sykehus, med et frodig persongalleri. 1962.
  • Gaute Heivoll: Drøm om de levende
    Bok som skildrer for­fatterens egen far, hans følsomme sinn, skam og veien inn i depresjon. 2020.
  • Maria Navarro Skaranger: Bok om sorg
    Roman om en bror som gjør selvmord. Skaranger har selv en bror som tok sitt liv. 2018.
  • Sandra Lillebø: Tingenes tilstand
    Forfatteren skriver selvbiografisk om å leve tett på en udiagnostisert mor med psykisk lidelse. 2020.
  • Anne Bitsch: Går du nå, er du ikke lenger min datter
    En beretning om omsorgssvikt fra en psykisk syk og alkoholisert mor. 2017.
  • Arnhild Lauveng: I morgen var jeg alltid en løve
    Selvbiografisk fortelling om livet med schizofreni, om sykehusopphold og psykoser. 2005.
  • Ellen Kvistvik: Notat ved avgrunnen
    Fortellingen om forfatterens egen datter, hennes liv og selvmord. 2020.
  • Tirill Broch Aakre: Mødre og døtre
    Aakre skriver om sin mor og hennes selvmord. 2019.
  • Rønnaug Kleiva: Liljene på stranda
    Memoarer om hukommelsestap etter elektrosjokkbehandling mot depresjon. 2019.
  • Forfatterpsevdonymet Bipolar Superstar: Bipolar superstar
    Hovedpersonen Oliver har bipolar lidelse og tror han er en superstjerne. 2015.
  • Karl Ove Knausgård: Om våren
    Forfatteren skriver selv­biografisk fiksjon om sin (tidligere) kones selvmordsforsøk. 2016.
  • Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn
    Forfatteren skriver selv om sine egne opplevelser på psykiatrisk sykehus. 2020.
×
Kjære leser!
Denne artikkelen er gratis og åpen for alle. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Vårt formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bli med å bidra slik at vi kan holde flere artikler åpne for alle lesere! Støtt oss med f. eks. 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag til en bedre psykisk helse for alle!