Krim om utsatt ungdom
En gang krimforfatter, alltid krimforfatter. Også om temaet er unges psykiske helse.
– Krim er litteratur i underholdningsgenren, hvis du ville skrive om selvmord og psykisk helse blant unge, hvorfor ikke velge en annen genre?
– Jeg er krimforfatter. Det er sånn jeg når mine lesere, det er der jeg har mitt skrivetalent. Selvmord blant unge er ikke mye behandlet i krimlitteraturen, fordi selvmord er ikke en kriminell handling. Jeg gikk mange runder med meg selv, men jeg har noe på hjertet.
– Hva er farene ved å skrive krim om et så vanskelig tema?
– Det må gjøres med alvor og respekt, man må ikke lage halloi. Selvfølgelig vurderte jeg den mulige smitteeffekten, man må trå varsomt. Vi krimforfattere skriver ofte om store traumer, som terrorhandlinger og voldtekter, som er forferdelig for den som opplever det. Å miste noen i selvmord er også traumatisk. Jeg tenkte at jeg ville prøve og se om det ble bra.
– Hovedpersonen er politioverbetjent, men moren hans er psykolog, søsteren tok livet sitt, kjæresten er helsesykepleier, bipersonene er rusavhengige, miljøarbeidere, barnevernansatte og ungdom som har det vanskelig. Er det litt mye?
– Ja, men en normal setting ville ikke gitt så mange kontaktflater til temaet. Alle personene i boken må ha en rolle, ellers ville redaktøren ha strøket dem.
– Hva er ditt forhold til hjelpeapparatet?
– Jeg har jobbet i ungdomsteam i Haugesund, i forebyggende enhet. Vi jobbet med ungdom som hadde spesielle utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, traumer og oppvekst. Jeg jobbet tett med politi, barnevern og helsesykepleiere. Det var tøft å komme så nært innpå ungdommen, men jeg hadde ikke noen av-knapp, så jeg fikk ikke sove om nettene.
– Du refererer til et spill som det fins historier om på nettet, med daglige utfordringer som endte med selvmord. Det er uklart om det faktisk eksisterte. Kan slike spill virke?
– Mange ungdommer er lett påvirkelige, noen blir for eksempel radikalisert. Unge som sliter psykisk kan bli fanget i slike spill. Politiet tar dette alvorlig. Man tror man er med på noe uskyldig, men etter 57 dager har nok noen endret seg.
– Handlingen foregår i Haugesund, med mange detaljer om stedene. Er Haugesund en spesielt vanskelig by å ha det vanskelig i som ung?
– Vi har ti måneder høst og to måneder fuktig sommer her. Det hjelper ikke på psyken. Jeg tror mange kjenner at de blir værsyke. Men det er også fantastisk godt miljø i Haugesund. Man kommer lett i kontakt med andre og alle prøver å ta vare på hverandre.
– Hvem er helten(e) i romanen?
– Heltene er ungdommen, særlig jenta som jobber seg gjennom masse vanskeligheter med omsorgssvikt, det er den sterkeste historien. Bortsett fra at i krimromaner er helten den som løser saken.
– Hvem er helten(e) i virkeligheten?
– Fortsatt ungdommene. Karakterene er basert på ungdommer jeg har møtt, personer jeg har tatt farge av. •
Vipps 12137
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.