– Krigen forsterker en sårbar tilstand

Ofte må Oleksandra Kolumbet avbryte behandlingen og ta med pasientene til tilfluktsrom, på grunn av russiske missiler og droneangrep. Den ekstra belastningen fra luftangrepene forsterker plagene for pasientene, forteller Kolumbet.

– Det er allerede krevende å ta vare på pasienter med hallusinasjoner og urolig atferd, enda vanskeligere i et tilfluktsrom, sier hun.

Kolumbet er lege under spesialisering i psykiatri, og er én av 12 psykiatere på besøk i Norge for å utveksle erfaringer. De er fra forskjellige regioner i Ukraina, og alle forteller om nedbombete sykehus og helseinstitusjoner, økning av psykiske lidelser og vanskeligere arbeidsforhold for helsepersonalet. Mange gjentar at det ikke er noe sted som er trygt i Ukraina nå.

Går ut over alle

Irina Pinchuk er direktør for psykiatrisk institutt ved Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv og leder for Ukrainas psykiatriske forening. Hun forteller at før krigen hadde Ukraina 255 barnepsykiatriske institusjoner, nå er det 70 igjen.

– 15, 6 millioner ukrainere har fått dårligere psykisk helse, sier Pinchuk.

– Det er økt forekomst av PTSD, økt bruk av rusmidler og økte psyko-somatiske plager.

Hun refererer til en undersøkelse som viser at mellom en og to millioner ukrainere vil trenge psykiatrisk helsehjelp med alvorlig og moderate psykiske lidelser, to til tre millioner vil trenge lavterskeltilbud og 18 millioner er i risikogruppen for psykiske lidelser, hvor selvhjelp, hjelpetelefoner og sosial støtte er viktig. Hvert tiende psykiatriske sykehus er ødelagt av krigen. Usikker strøm- og vannforsyning preger sykehusene som ikke er ødelagt.

Alvorlig syke

På begynnelsen av krigen jobbet Olexandra Kolumbet som sykepleier på det største sykehuset i Kiev. Hun forteller om et bombenedslag der i sommer som tok livet av to personer og skadet 32 personer.

– Dette var ett av 1773 angrep på helseinstitusjoner i Ukraina.

I dag er Kolumbet lege under utdanning til å bli psykiater. Hun er ansatt på kvinneavdelingen for akutte psykiske lidelser ved den kommunale ikke-kommersielle organisasjonen «Psychiatry».  Hun møter om lag 30 pasienter hver dag, mellom 20 og 50 år, forteller hun. De er henvist med psykose, alvorlig depresjon, selvmordsrisiko, bipolar lidelse og andre psykiske lidelser utløst av krigen.

– For mange pasienter er krigen forsterkende på en allerede sårbar tilstand. Noen kan bli aggressive, ukontrollerbare, uorganisert og kreve døgnkontinuerlig hjelp, som kan bli en ekstra utfordring når man må forflytte seg fra avdelingen til tilfluktsrommet. Oppholdet der kan være fra tjue minutter til ti timer.

– Da blir kanskje noen mer syke?

– Ja, og behandlingen blir avbrutt, sier Kolumbet. – Sirenene uler, og alle løper seg til bomberommene.  Dette er hverdagen nå.

Nekter behandling

Oleksandra Kolumbet forteller at de fleste pasienter ønsker behandling, men noen er ikke enig i sykdomsbildet og ønsker ikke å ta legemidler. Hun anslår det til å være en av ti.

– Når pasienter ikke vil ta legemidler, diskuterer vi med dem. Vi prøver å motivere til å bruke legemidlene.

Ifølge ukrainsk lov må man ha en rettslig kjennelse for å tvangsinnlegge pasienter uten deres informerte samtykke. Dette hender når pasienter ikke er i stand til å ta grunnleggende vare på seg selv eller kan være en fare for seg selv eller andre. I alle andre tilfeller har personen rett til å nekte behandling, selv om det vil påvirke livskvaliteten negativt.

– Noen nekter å ta legemidler, selv med hallusinasjoner.

De mest vanlige legemidlene på hennes avdeling er antidepressiver, antipsykotiske, stemninsgsstabiliserende og beroligende midler.

Kolumbet mener det er et stort problem at så mange nekter behandling, særlig knyttet til stigmatisering av psykiatrien.

– Dette har sine røtter i sovjettiden, da psykiatri ble brukt som et maktmiddel for undertrykking.

Hun understreker at Ukraina har kampanjer for psykoedukasjon – undervisning om psykiske lidelser – for å hjelpe folk med å tilpasse seg den nye virkeligheten, ta vare på sin psykiske helse og søke hjelp. •