Kommentar: Tillit og tøffe menn

Mange veteraner fra internasjonale opera­sjoner i Forsvaret får skader som post­traumatisk stresslidelse, angst, depresjon og alkoholmisbruk. Det er ikke så rart. «Internasjonale operasjoner» er en omskriving av krig, bomber, skuddvekslinger, pistoler mot hodet, minefelt og veibomber.

– Dette er som regel i utgangspunktet «tøffe menn» med mye ressurser, som er vant til å klare seg selv, forteller psykolog­spesialist Hanne Kristine Haarset i et intervju her i magasinet.

Det første året etter hjemkomst får man hjelp i Forsvaret, men etter ett år overføres man til det ordinære helsevesenet der man bor. Hos mange oppstår plagene etter en tid, kanskje flere år etter avsluttet tjeneste i utlandet.

Mange tidligere soldater søker likevel ikke hjelp, fordi de ikke har tillit til hjelpeapparatet, viser det seg. Det kan ha sammenheng med behovet for anerkjennelse av det man har vært igjennom. For utenforstående sivile er det vanskelig å sette seg ordentlig inn i hva det betyr å risikere livet dag etter dag, kanskje over lang tid. Hvis man ikke får forståelse for det hos hjelpeapparatet, vil den psykiske helsehjelpen naturligvis ha mindre effekt.

Regjeringen la i vår fram en veteranmelding. Den er ment å gjøre livet for skadde veteraner lettere, blant annet gjennom å kartlegge problemene som oppstår i etterkant. Meldingen erkjenner at stigmatisering av psykiske problemer eksisterer i Forsvaret og skal bidra til mer åpenhet, samt gjøre det lettere å ta opp psykiske helse-utfordringer.

Det kan se ut til at man må tenke to tanker samtidig her: psykiske problemer må bli mindre stigmatiserende i miljøer med tøffe menn og kvinner, samtidig må psykisk helsetjenester tilpasses de spesielle utfordringer personer med erfaringer fra krigssituasjoner har. Hvis vi har en offentlig instans, som Forsvaret er, som nedvurderer psykiske faktorer og samtidig et psykisk helse­vern som veteraner ikke har tillit til, har vi et problem. •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.