Traumer: Skam den viktigste følelsen

– Skam er en av de største hindringene for å bli bra etter traumatiske opplevelser, men skammens natur er at den er skjult og derfor lett å overse, sier Tuva Øktedalen, som har tatt doktorgrad på dette temaet nylig.

Forsker Tuva Øktedalen, Modum Bad.

TRAUMET ÅRSAK

- Traumet kan forårsake sterke følelser av skyld og skam, sier forsker Tuva Øktedalen, som har påvist at skam er en sentral følelse ved posttraumatisk stress.

(Foto: Monica Fagereng Larsen)

Tuva Øktedalen er cand.psychol. og er i ferd med å sluttføre sin spesialistutdanning ved Modum Bad. Det er også her hun har gjennomført sitt doktorgradsarbeid, der hun forsket på skam i behandling av traumer.

– Traumer er mer utbredt enn vi tror. I løpet av livet opplever de fleste et traume. Det kan være en ulykke eller å være vitne til en ulykke, det kan være å bli utsatt for vold eller å bli voldtatt.

Posttraumatisk stress

Øktedalen har deltatt i en gruppe med Tomas Formo Langkaas og Asle Hoffart på Modum Bad. De har undersøkt opplevelsene til 65 personer som alle hadde diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Et nytt måleinstrument, som forskerne utviklet, gjorde det mulig å se sammenhengen mellom fokus på skam i behandlingen og reduksjon i symptomer time for time underveis i behandlingen.

– Det er også krigsveteraner med i vår forskning, det vil si personer som har deltatt i utenlandsoppdrag, og som har fått PTSD. Mange opplever skyld og sinne fordi de har deltatt i krig og handlet på en måte som bryter med deres egne normer. Vår forskning viser at skam er den mest sentrale følelsen i løpet av behandlingen, og den står i veien for at de kan ha nytte av behandlingen.

Alle de 65 personene som deltok i undersøkelsen, var innlagt ved Modum Bad.

– De hadde ulike typer traumer og ulik bakgrunn. Ingen hadde hatt nytte av tidligere behandling. Gjennomsnittstiden for hvor lenge de hadde slitt med PTSD, var om lag 17 år. Selv om det er gått 17 år, gjenopplever den enkelte i detalj det som skjedde.

Gjenopplever traumet

Det viktigste symptomet på posttraumatisk stress er at man får flashbacks, altså gjenopplever den traumatiske hendelsen, men forsøker å unngå alt som kan minne om den.

– Ved aktivt å unngå å gå inn i det som skjedde, opprettholdes traumet. Behandlingsmetodene som blir brukt på Modum Bad, er eksponeringsbaserte, forteller Øktedalen.

Det vil si at personene må fortelle om det som skjedde, under trygge forhold, med støtte av fagpersonell.

– Mange er blitt så flinke til å unnvike traumet. De har utviklet en rekke teknikker for å skyve det unna, og derfor blir de heller ikke kvitt sin posttraumatiske lidelse.

Tror de blir fordømt

Tuva Øktedalen disputerte tidlig i mars ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun forteller at det i fagfeltet finnes mye teori om skammens betydning, men lite forskning.

– Vi håper utviklingen vår av et måleinstrument vil bety mer forskning om skam, og at terapeuter kan bli mer bevisste på pasientens opplevelse av skam.

Øktedalen viser hvordan den som skammer seg, sitter sammenkrøket og ser ned eller vender hodet vekk når han eller hun snakker, snakker lavt og unngår blikkontakt.

– Essensen i skamfølelsen er at man føler seg verdiløs og tror man er et dårlig menneske, og at det er deler av en selv som aldri må vises til andre. De tror at andre fordømmer dem, slik de dømmer seg selv. De skammer seg veldig for hva de har opplevd, og trenger støtte og forståelse. Man trenger å få høre at det ikke er ens egen skyld at man har opplevd dette. Og man trenger å få forklaring på at reaksjonene er forståelige.

Skam kan ligge under skyld

Øktedalen mener at forholdene må legges til rette for at den enkelte skal klare å snakke om det som er vanskelig.

– Terapeutene må ikke bekrefte skammen. Det er veldig viktig at terapeuter ikke påfører enda mer skam. Ved å snakke om traumet åpner man opp for å snakke om skammen.

Hvordan kan terapeuter nå fram til en som sliter mye med skam?

– Man kan få vedkommende til å snakke om hvordan han eller hun ser på seg selv, og undre seg over tankene. De fleste som opplever et traume, som for eksempel å være vitne til en ulykke, klarer å bearbeide dette i etterkant gjennom å oppsøke sosial støtte. Men hvis man har opplevd overgrep tidligere i livet, og så blir utsatt for et traume, da er det lettere å bli låst fast i det og tenke negativt om seg selv. Hvis noen er plaget med skyldfølelse, kan det være mye skam inne i bildet. Skam er tett forbundet med skyld, sier Tuva Øktedalen. •