Close Menu

Jeg er født høysensitiv

Jeg har alltid følt meg annerledes. Har følt at jeg tåler mindre enn andre og er mer pysete og grublende. Da jeg var åtte år begynte jeg å skrive dikt om døden, tro på en åndeverden jeg ikke helt klarte å sette ord på og å drømme fantastiske drømmer.

Illustrasjonsbilde av jente som holder en kylling
(Illustrasjonsfoto: Yulia Dubyna/Unsplash)

Jeg var et utadvendt barn og fortalte og viste fram. Det ble ikke alltid mottatt med åpenhet og raushet. Som ungdom ble jeg interessert i meditasjon og alternativ åndelighet, men følte meg utenfor i disse miljøene også. Problemet mitt var å klare å regulere denne evinnelige intensiteten av følelser og inntrykk. For jeg er ikke bare høysensitiv, jeg er også empat. En empat er en som lever seg sånn inn i andres følelser at vi ofte ikke klarer å kjenne forskjell på egne og andres følelser. Vi reagerer på stemninger mer enn på det som blir sagt og gjort.

Jeg jobbet som vikar i tredje klasse på en barneskole, og en av mine elever var ei høysensitiv jente som hadde blitt stemplet som problembarn. Men denne lille jenta var en skatt av et menneske! Hun ble bare ikke sett. Hun var filosofisk, kunstnerisk, omsorgsfull og varm. Men var blitt redusert til «hun som gråter for alt og ingenting.» Resultatet var at hun hadde begynt å isolere seg, vegre seg for å ta imot hjelp fra lærerne og ble sett på som «raringen» av de andre i klassen. I en time viste jeg et bilde av kunstneren Salvador Dali hvor et hode med lukkede øyner er spent fast i bakken. Jeg spurte barna hva de så på bildet. Svarene var variert, men alle barna pekte ut konkrete ting som; «et hode,» «en ørken,» «en blå himmel.» Den høysensitive jenta svarte: «Han føler seg ikke fri.»

Som høysensitiv har jeg flere ganger blitt bedt om «å ta meg sammen». Hva skal til for at vi virkelig skal klare å se hverandre? Akseptere unikhet, individualitet og annerledeshet? Å snakke om ulikhet er like viktig som å snakke om likhet. Når tanken om at alle mennesker er like mye verdt ligger i grunnen er det riktig og nødvendig å snakke om hvordan vi er forskjellige fra hverandre. For vår annerledeshet er vår største styrke.

Line Herikstad

Vipps: 12137

×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis. Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.