Close Menu

Idrett: Å takle motgang

– Livet som idrettsutøver er brutalt ærlig. Det er så tydelig når du lykkes og når du mislykkes, sier idrettspsykolog Henrik Herrebrøden.

Portrett av idrettspsykolog Henrik Herrebrøden

IDRETTSGLEDE

– Man kan tåle mye press og stress hvis man er flink til å hvile og motivasjonen kommer fra en selv, sier idrettspsykolog Henrik Herrebrøden.

(Foto: Ola Sæther)

– Flere har kommet til meg og trodd det er dem jeg skriver om, men historiene om dem som har utfordringer og søker hjelp er fiktive, selv om mange kjenner seg igjen, sier Henrik Herrebrøden, psykolog og forsker. Han har skrevet boken «Ti idrettsutøvere som søkte hjelp – og fikk det».

Boken er bygget opp som en blanding av ulike historier om personer som trenger hjelp i idrettshverdagen sin og innlegg fra virkelige og kjente idrettsutøvere, blant annet svømmeren Henrik Christiansen og skiskytteren Liv Grete Skjelbreid.

Ingen av de fiktive personene har en bestemt alder.

– Jeg tar opp utfordringer som går igjen i ulike aldersgrupper. Mange av problemene idrettsutøvere har, handler egentlig om å være menneske, de har for eksempel bekymringer som det ikke var grunn til. Noe av det som skiller oss fra dyrene er at vi kan sitte oppe hele natten og vurdere hva vi gjorde, hva vi burde gjort og hva vi skal unngå å gjøre i fremtiden.

Unge ambassadører

Ett av temaene i boken er motivasjon, som «Skal jeg fortsette, eller skal jeg bare slutte, siden jeg ikke får det til godt nok likevel?». Et eksempel er friidrettsutøveren Lise, som har en trener som kjefter på henne.

– Vi har med oss et ønske om å prestere bra fra naturens side, men alt forsterkes av presset vi opplever fra oss selv og andre.

Henrik Herrebrøden har spilt volleyball i eliteserien, og kjenner også presset fra egne opplevelser.

– Gjelder det særlig unge?

– Det er nok mer oppmerksomhet på unge nå enn før, med sosiale medier og internett. I dag blir resultatet for Gutter 14 lagt ut på Facebook og plutselig har 14-åringer blitt ambassadører for klubben sin som igjen skal skaffe inntekter på den måten.

– Hva kan man gjøre med det?

– Som utøver kan man fremfor alt bruke telefonen mindre, sier Herrebrøden og smiler.

Telefonbruk er faktisk sentralt, mener han.

– For idrettsutøvere er det avgjørende å hvile. Profesjonelle idrettsutøvere får ikke bare betalt for å trene, de får også betalt for å hvile, slik at de skal slippe å ha en jobb ved siden av som stjeler energi. Hvis du fyller fritiden din med sosiale medier og annet på telefonen, hviler du ikke optimalt. Dermed øker du risikoen for skader i tillegg til at læringsevnen din minsker.

Vant til å vinne

En av de største utfordringene i idrett er motgang, særlig hvis man er vant til å vinne.

– Mange som blir gode som barn er vant til oppmerksomhet og ros. Selv om motgangen ikke er så stor i seg selv, kan det bli vanskelig å takle den. Hvis man alltid har vært størst og sterkest, kan man for eksempel oppleve i de senere tenårene at de andre tar en igjen, og at de rundt begynner å bli gode.

Ikke alle profesjonelle utøvere har vært like gode som barn, forteller Herrebrøden.

– Flere av de mest framgangsrike voksne fotballspillerne har vært gjennomsnittlige som 14-15-åringer. Henrik Christiansen var en elendig svømmer som barn, men tar medalje i VM som voksen.

Et annet problem er smerte. Det kan gjøre vondt å trene, og man kan få skader som gir smerter. I boken siterer Herrebrøden filosofen Nietzsche som sier at å leve er å lide, å overleve er å finne mening i lidelsen.

– Noen kommer med et problem eller en smerte, og tror det er dem det er noe i veien med. Nøkkelen blir å finne en mening med lidelsen og bruke den konstruktivt. Noen ganger kan faktisk smerte og ubehag tolkes på nye måter eller brukes som energi, sier Herrebrøden.

Råd til foreldre

Herrebrødens bok er skrevet for alle som ønsker å utvikle seg som utøver, som sliter eller har møtt motgang, og for alle som ønsker å hjelpe, for eksempel trenere og foreldre.

– Har du et råd til idrettsforeldre som ser at barna sliter?

– Det beste man kan gjøre er å gi barnet ubetinget støtte og kjærlighet, uavhengig av prestasjon. Og hvis barnet har møtt motgang og skuffelse, tillat følelser. La barnet få ha det vondt, ikke si «neida, du spilte kjempefint». Prøv heller ikke å gjøre barnet lykkelig. Det kan du ikke, men du kan være der sammen med dem i tøffe tider.

– Hva vil du si til idrettsutøverne?

– Husk at det ikke nødvendigvis er noe i veien med deg, om du har en tøff periode med ubehagelige følelser. Livet byr på mange utfordringer, å kjenne på tristhet og angst er en del av det å være menneske. •

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!