Close Menu

Å få barn forbindes med stor glede for mor, far, søsken, familie og venner. Men det er også en stor belastning på kropp og psyke, noen ganger større enn man tåler. Den kan blant annet føre til fødselsdepresjon. Dette kjenner helsevesenet godt til: En depresjon kan være til skade både for mor, barn og partner. Derfor er det viktig å få hjelp og støtte så fort som mulig, spesielt for kvinner som opplever problemer med tilknytning og omsorg for barnet, står det på Helsenorge, statens offentlige nettside for kvalitetssikret helseinformasjon.

Men så er det virkelighetens verden. En av de fremste spesialistene på fødselsdepresjon i Norge, professor Malin Eberhard-Gran, sier til Psykisk helse at det er svakheter i systemet og store forskjeller avhengig av hvor man bor. Når mor og barn er ute av sykehuset, er de også ute av spesialisthelsetjenesten. Da er det kommunene som skal stille opp. Det har ikke alle kommuner ressurser eller kompetanse til. I tillegg er det uklare rutiner for henvisning, forteller Eberhardt-Gran.

En allmenn og viktig del av kvinnehelsen er altså gjenstand for tilfeldigheter og ulikhet.  Fødselsdepresjon rammer ikke så rent få heller, mellom 9000 og 12 000 kvinner hvert år, som påvirker deres barn, partner og eventuelle søsken. Dette blir ganske store tall. I likhet med andre psykiske lidelser, har depresjon dessuten økonomiske konsekvenser. Depresjon koster samfunnet åtte milliarder i året.

Likevel er det først og fremst den menneskelige belastningen som er sentral. «Man mister seg selv» sier en nybakt mor i reportasjen i dette nummeret. Hun er blant de heldige som får hjelp. Med en bedre organisering av helsehjelpen kunne kanskje alle som hadde behov fått det. Mange andre plager og sykdommer fins det statlige ordninger og systemer for, for eksempel diabetes, for ikke å si rus. Er det mistanke om rusavhengighet hos en gravid kvinne, setter hjelpetjenestene i gang et omfattende apparat med oppfølging og til og med tvangsinnleggelse som mulig utfall. Riktignok nevnte helseministeren gode tiltak mot fødselsdepresjon da hun la frem den nye opptrappingsplanen. Men det er ikke satt av øremerkede midler til hjelpen. Temasidene i dette nummeret kan tyde på at det trengs.  •

 

Dette er en lederartikkel i Magasinet Psykisk helse. Artikkelen målbærer magasinets synspunkt.

×
Kjære leser!
Kjære leser, vi er stolte over å kunne tilby denne artikkelen gratis og tilgjengelig for alle. Magasinet Psykisk Helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon som leverer kvalitetssikret innhold med mål om å fremme åpenhet og øke kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.
Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å dele verdifulle artikler med alle. Bidra med for eksempel 50 kroner via Vipps til 12137, og hjelp oss med å spre kunnskap og forbedre den psykiske helsen for alle. Takk for ditt bidrag!
Med vennlig hilsen Redaksjonen i Magasinet Psykisk Helse