God tid viktigst

Hvorfor er det så vanskelig å være forelder? Dette tar de svenske psykologene Kajsa Lönn Rhodin og Maria Lalouni opp i boka «Vad alla föreldra borde göra». Den inneholder råd om hvordan man kan øve på å bli en mindre stresset småbarnspappa eller -mamma.

I 2019 kom boka «Vad alla föräldrar borde veta», skrevet av de samme psykologene. Den handlet om hva moderne forskning vet om barneoppdragelse. Den nye boka er mer opptatt av hva vi gjør i praksis.

Alt samtidig

Mange foreldre leser seg opp på hva som er riktige metoder. Men kunnskap hjelper ikke automatisk for å endre praksis. Fallhøyden kan være stor når ting ikke fungerer så bra som vi har tenkt, skriver Rhodin og Lalouni.

I de intense årene med små barn skal man som oftest etablere seg i yrkeslivet, bygge opp en karriere og et hjem. Småbarnsårene går ofte ut over god søvn, muligheten for sosial omgang med venner, eller sjansen til å få være alene i fred og ro. Hvis man i tillegg er aleneforelder, kan ansvaret føles tungt.

«Dessuten virker det som alle andre har det så lett. Vi mates i sosiale medier med bilder av perfekte hjem, lykkelige ferier, glade barn og veltrente foreldre. Selv om vi vet at dette bare er et retusjert bilde av virkeligheten, blir vi påvirket», står det i boka.

Psykologene ber deg tenke over: Fikk du lov til å vise at du var lei deg da du vokste opp? Fikk du mulighet til å ta deg selv alvorlig? Hva vil du gi videre til dine barn av det du fikk med deg hjemmefra? Skriv det gjerne ned.

Hjernen ødelegger

Hjerneforskning kan forklare hvorfor du tenker én ting og gjør noe annet, ifølge denne boka. Forfatterne skriver om urtidshjernen som legger merke til det negative før det positive, fordi det var viktig for å overleve.

«Vi legger merke til det som oppleves som feil, og dette «feilsøkerfokuset» gjør at vi for eksempel ikke får med oss at søsken leker fint sammen, men kaster oss fram når de begynner å krangle. Vi har lett for å stresse oss opp og bli sinte, noe som hjalp da man skulle flykte fra farlige situasjoner eller slåss for sitt liv. Men det hjelper ikke like mye i entreen om morgenen», står det.

Hjernen er også programmert til å tenke kortsiktig. Vi velger det som gir mest fordel her og nå, selv om vi vet at det er skadelig på lengre sikt. Forfatterne av boka kaller det kortsiktsfella. Kanskje bør vi alle tenke over om vi har lett for å gå i den?

Hvis barnet er lei seg eller opprørt, er det fort gjort at forelderen forsøker å løse situasjonen raskt. Men hvis vi gjør det ofte, risikerer vi å formidle at barnets reaksjon ikke er akseptert. Vi viser at vi ikke tror på barnets evne til å løse problemet selv. Hvis vi derimot blir i barnets følelser i stedet for å avlede dem, hjelper vi barnet til å bygge opp sin evne til å regulere følelser.

Nødvendig nærvær

«Å være mye sammen i familien har vist seg å være en sterk beskyttelse for barn, både nå og senere i livet. Hva vi gjør sammen spiller mindre rolle, det viktigste er at vi er der når det trengs et plaster, en klem, hjelp med leksene, eller å bli kjørt et sted. Når det gjelder tid sammen med våre barn er kvantitet = kvalitet», står det i boka. Det betyr at prat om kvalitetstid dessverre bare er tull. Det er store mengder tid som er selve kvaliteten.

«Det er ikke aktiviteten som beskytter», skriver forfatterne, «det er du og ditt nærvær». Tenk heller over hva du kunne ha lyst til. Foreslå leker for barnet som du synes er morsomme. Er du trøtt og vil ligge på sofaen, kan du være pasient når barnet leker doktor, for eksempel.

Barnestyrte øyeblikk

Boka foreslår at barnet får lov til å bestemme i ti – femten minutter hva dere skal gjøre.

«Det høres kanskje litt rart ut. Men hvis du flere ganger i uka gir ditt barn din fulle oppmerksomhet i ti minutter, kan du både styrke språkutviklingen, forbedre relasjonen og minske konflikter. Hovedsaken er at du legger bort telefonen og lar barnet lede deg. Barnet får styre aktiviteten eller samtalen», står det i boka.

Slik tilpasser du deg barnets interesse og evne, noe som fører til at det blir lettere senere å få barnet til å følge dine instruksjoner.

Rhodin og Lalouni forstår godt at det kan være frustrerende at man får beskjed om å la barnet bestemme mer, når man sliter med å få barnet til å respektere grensesetting. Men psykologenes erfaring er at denne metoden drastisk minsker behovet for grensesetting. I stedet for å kjefte og mase uten å oppnå resultater, får man snille barn ved å være snill og føyelig selv innimellom.

Barnestyrt tid er spesielt viktig i perioder med mye krangling mellom foreldrene, eller når det kommer et nytt søsken. Foreldre bør dele på å ha disse stundene med barnet.

Legg bort mobilen

En undersøkelse fra USA viste at det som barn ønsket seg mest fra sine foreldre, var at de la bort skjermen når barna ville snakke med dem. Forfatterne foreslår at du ser veldig raskt på mobilen når du er sammen med barn, også de i alderen 0-3 år. Forskning har vist at også så små barn lider av mangel på oppmerksomhet hvis foreldrene ser lenge på en skjerm, mens korte øyeblikk ikke gjør så mye.

Tenk over når det kan være bra for deg å legge vekk mobilen slik at du ikke får tak i den, og når det er bra for barnet å ikke se på en skjerm.

Lager trøbbel

Barn som ikke får nok oppmerksomhet blir kranglete og skaper konflikter. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen.

Tenk over hva barnet ditt får av oppmerksomhet i løpet av en dag. Gir du oppmerksomhet basert på barnets kjønn? Er du bevisst på at det du gir oppmerksomhet er det du kommer til å få se mer av? Når det blir konflikt må du opptre voksent, som betyr at det er du som må ta det første skrittet og bryte den låste situasjonen.

Tenk på hva det er ved barnet som gjør deg stolt. Prøv å huske på å gi barnet ros for å ha satt skoene på riktig plass, eller at det for eksempel har båret melkeglasset fra bordet og til kjøkkenbenken. Dette gjelder ikke minst hvis du har bonusbarn. Forfatterne skriver at du trenger en stor porsjon tålmodighet for å kunne vinne bonusbarnas tillit. Mens barn som bor med en forelder trenger et større nettverk av voksne rundt seg, hvis det er mulig. Enten besteforeldre, tanter og onkler, eller venner av foreldrene.

For å unngå konflikt kan voksne øve på å lytte aktivt til barnet, ikke avbryte med meninger, og øve på å holde tilbake gode råd. Spør heller barnet om du har forstått ting riktig. Da kan du hjelpe det til å sette ord på følelser. Når du bekrefter følelsen viser du at den er ufarlig.

Meg og mitt

Dagens vestlige samfunn legger stor vekt på meg og mitt. Forfatterne skriver at altfor mye oppmerksomhet på seg selv faktisk kan føre til at man ikke har det bra. Lær barnet å bli en god venn. Og at ved å være snill mot andre, får man det bedre selv.

Men uansett hva du gjør, så kommer det innimellom til å bli krangel, og du kommer til å miste tålmodigheten, skriver psykologene. «En av de viktigste lærdommene vi kan gi våre barn er at ingen er fullkommen, og at det er ok», står det i boka. •

Kilde: Vad alla föräldrar borde göra. Av Maria Lalouni og Kajsa Lönn Rhodin. Natur & Kultur, 2023.