Gi ikke opp

En studie gjort ved universitetet i Lund i Sverige viser at personer som har hatt alvorlig depresjon i mange år, og som har hatt flere selvmordsforsøk, kan bli friske. Dette er fakta, ikke tomme ord, skrevet for å «være positiv». Når man har en psykisk lidelse, kan man komme i en tilstand hvor selvmordsrisikoen er høy. Men selvmord kan også ramme plutselig, nærmest som en innskytelse, uten at man på forhånd har en psykisk lidelse.

Forebygging av selvmord er derfor en av de viktigste oppgavene vi som samfunn står overfor. Det er feil å tro at dette er en avgrenset sak. Selvmord er ikke noe som rammer helt spesielle personer, eller familier. Selvmord er et valg noen tar når man ikke ser noen løsning. Økt selvmordsfare er knyttet til følelsen av å være alene, en byrde for andre, håpløshet og fastlåste tankemønstre. Da er det viktig å formidle håp. I dette nummeret av Psykisk helse har vi temasider om etterlatte ved selvmord. Som etterlatt står man selv i fare for å gjøre slutt på sitt eget liv. Særlig er mødre, som har voksne barn som har tatt sitt eget liv, i faresonen. Derfor er Monica Smith, leder av Oslo-avdelingen i organisasjonen Leve, ikke i en særstilling. Hun mistet først en bror, og så sin mor, i selvmord. – Man kommer aldri over det, sier hun i intervjuet. Men, som artisten Else Kåss Furuseth tidligere har understreket, har man rett til å ha et godt liv fordi om man er etterlatt. Forskningen fra Lund i Sverige viser at det hjelper veldig hvis det er noen i nærheten som bryr seg, om det så bare er en nabo. Det er tankevekkende. Samfunnsøkonomisk, og for livskvaliteten, er det mye bedre om vi har et romslig miljø, der folk ikke føler at de står helt alene. For å få til det trengs bedre lavterskeltilbud, som gjør det normalt å ha psykiske plager. Alle trenger noen å snakke med for å holde ut livet. •