- Sykepleier og høyskolelektor ved Lovisenberg diakonale høyskole. Har en doktorgrad med temaet medbestemmelse for personer med demens.
- Står bak undervisningsopplegget hos Kirkens bymisjons Pårørendeskolen med temaer som kommunikasjon og sorg.
– Generasjonene må hjelpe hverandre
Hvem skal ta seg av de gamle? Og hvordan skal vi gjøre det? - Vi må ha flere kollektive løsninger, mener Kari Lislerud Smebye, som er ekspert på pårørendes utfordringer.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.
– Jeg tror generasjonene må samarbeide mer. Det tvinger seg frem, sier Kari Lislerud Smebye. Hun snakker om eldrebølgen som snart skyller over samfunnet. Smebye er sykepleier, har en doktorgrad med temaet medbestemmelse for personer med demens, og underviser på Pårørendeskolen i Kommunikasjon, sorg og mestring. Hennes kursopplegg for pårørende til demente startet for 30 år siden, og nå har det spredd seg til kommuner over hele landet. Selv har hun blitt pensjonist og enke.
– Jeg har begynt å kjenne på begge sider av saken, sier hun litt tørt ved kjøkkenbordet, som fortsatt står igjen i en halvtom leilighet. Kvinnen er på flyttefot til en mindre leilighet, med heis, garasje og kort vei til T-banen og datteren. For det er ikke lett å bli gammel. Og det er heller ikke lett å få gamle foreldre.
– Rollene blir snudd om. En blir mor for sin egen mor, sier Smebye.
Poser med tøy
I Smebyes familie bidrar hun med barnepass, hun blir med barnebarna på fotballkamper og konserter.
– Og jeg får poser med tøy som jeg reparerer, sier hun og smiler. Den yngre generasjonen støtter og hjelper henne med det som begynner å bli vanskelig.
– Vi har åpne samtaler, men det er ikke lett å akseptere at jeg trenger mer hjelp, jeg vil jo være mest mulig selvstendig. Det positive i det, er at jeg jeg vet at de ikke lar meg i stikken.
Kari Smebye ramser opp en rekke ting som sliter på pårørende til gamle foreldre: Sorg over det som går tapt. Et sårt rollebytte. Uro for utviklingen, og for farer, som at forelderen skal begynne å vandre ute om natta. Dårlig samvittighet, og følelsen av at man burde gjort mer.
– Jeg har lyst til å si at det også er positive ting ved pårørenderollen. Som at det gir ny mening å gi foreldrene omsorg, og en kan oppdage nye sider ved seg selv. Det vil gå nedover, så positive sider kan gi en buffer mot belastninger. Ikke forvent for mye, men ta vare på de gode øyeblikkene.
Fakta
Kari Lislerud Smebye (74)
«Endelig fri»
Nøkkelen til en best mulig avrunding av livet er ifølge Smebye åpne samtaler og familieråd, der ønsker, behov og muligheter kommer fram. Vel og merke for dem som har en velfungerende familie. Smebye har sett mange og komplekse familierelasjoner.
– Det er ikke sikkert svigerdatter har lyst til å gjøre så mye for svigermor, selv om de har hatt et godt forhold.
En annen ting er familier med skilsmisser og nye partnere. Barna til den ene parten har ikke nødvendigvis et brennende ønske om å bidra for steforelderen. Smebye har sett det meste.
– Det er også par som går fra hverandre når den ene kommer på sykehjem. Da er den andre «endelig fri», sier Smebye, og legger til: – Jeg fordømmer ingen. Jeg tenker alltid at man skal prøve å forstå mennesker, og ikke dømme.
Hun sier at mye kan framstå hjerteløst for andre, siden det er sterke normer knyttet til det å ta seg av sine gamle foreldre, eller sin syke kone. Fordømmelse og skamfølelse kan dukke opp hvis det ikke ser pent nok ut på utsiden. Men det kan være gode grunner for å trekke seg unna en omsorgssituasjon. Ingen kjenner historien bak. Noen holder ut krevende hverdager av pliktfølelse i årevis, og ser mulighet for noen år med et godt liv før det er for sent.
– Det er ikke alle foreldre som har vært så snille, sier Kari Smebye.
Tips
Kari Smebyes råd til pårørende
- Hold familieråd når foreldre blir gamle eller syke. Prøv å snakke åpent om hvordan man skal ordne seg for en best mulig alderdom for foreldre og voksne barn.
- Del på oppgavene om dere er flere pårørende.
- Dersom den emosjonelle relasjonen ikke er så god, er det likevel viktige oppgaver du kan gjøre. Som å hjelpe til med administrative og praktiske ting, økonomi eller annet.
- Ta vare på deg selv. Mange pårørende blir selv syke fordi en blir spist opp av oppgaver og dårlig samvittighet.
- Sett grenser. Si for eksempel at du skal komme og hjelpe eller besøke den og den dagen i uken eller måneden, eller at du ringer hver torsdag.
- Skriv framtidsfullmakt. Det kan løse mange problemer og sikrer at de gamles interesser blir ivaretatt.
- Om den gamle er sint eller vanskelig: Prøv å forstå at det er på grunn av sykdom.
- Søk informasjon om sykdom og hjelpetilbud. I de fleste kommuner finnes det pårørendeskoler.
- Gjør aktiviteter sammen. Som å gå tur, synge, se på bilder og lese høyt.
Få gode svar
Hun synes det er for lite åpenhet om hvor vanskelig det kan være å bli omsorgspersoner for sine foreldre.
– Det snakkes ikke nok om krysspresset en kommer opp i og hvordan man løser det. Jeg synes heller ikke myndighetene er åpne om det, sier Smebye.
– Hvis de gamle oppfører seg helt urimelig, skal barna bare akseptere det og stille opp likevel, da?
– Hvis folk er i ferd med å forkomme? Det er veldig vanskelig. Det er ikke noen gode svar på sånne spørsmål, sier Smebye. Men hun ser at en god solnedgang ofte henger sammen med hvordan familielivet ellers har vært. Har det vært mye konflikter og problemer i relasjonene, vil det synes når far havner på sykehjemmet. Følelser som sorg og sinne kan velle opp hos de voksne barna, og hver enkelt må bearbeide det en sliter med.
Ved demens kan forelderen plutselig vende seg mot sønn eller datter. Smebye husker et tilfelle der en mor begynte å anklage datteren for å stjele sølvtøyet. Samtidig favoriserte hun sønnen, selv om datteren hadde vært veldig snill og hjelpsom.
– Men det har ingen hensikt å konfrontere. Det er bedre å satse på å gjøre ting sammen som er hyggelig, basert på tidligere interessere hos den gamle.
Finne sitt eget nivå
Forskeren minner om at pårørende kan bli så slitne at de ikke klarer mer, og at det er viktig å sette noen grenser i hva man vil stille opp på.
– Dårlig søvn og bekymringer ellers kan gå utover egen helse.
I 2017 viste en undersøkelse utført av Pårørendealliansen, at 74 prosent opplevde at pårørenderollen hadde en negativ effekt på egen helse. Det er fortsatt i stor grad kvinner som tar belastningen som pårørende.
Kari Smebye sier man må finne sitt eget nivå på omsorgen. Ikke alle klarer å være nær og omsorgsfull i relasjonen til gamle foreldre. Men det er mye støtte i å være en som hjelper til med det praktiske eller økonomiske også. Det er alltid nok av oppgaver. •
