TEMA PÅRØRENDE
– Det er klart at det er kvinner som tar mye av omsorgsarbeidet. Vi bruker 38 milliarder på sykefravær. Hvor mye av sykefraværsstatistikken er egentlig omsorgsfravær for andre? spør Anita Vatland. Hun ser fram til den nye offentlige utredningen (NOU) om kvinnehelse som er under utarbeidelse i 2020.
– Pårørendearbeid er en psykososial faktor som gir fysiske utslag, og som må inn i den NOU-en som kommer. Derfor ble vi glad for at pårørendes omsorg skal inn i den, sier Vatland og fortsetter:
– Omsorg er et samfunnsøkonomisk bidrag. Det er et bidrag som faktisk også arbeidsgivere må tenke er verdifullt. For vi har ikke nok helsearbeidere til å gjøre oppgavene.
En rapport fra 2017 viser at 83 prosent av pårørende ønsker å møte fagpersoner for råd og veiledning. 62 prosent føler at de er i konstant alarmberedskap og cirka halvparten har søvnproblemer.
110 000 årsverk
Pårørendealliansen er en paraplyorganisasjon som jobber politisk for pårørendesaken. Uavhengig av diagnose, er det mange fellestrekk i livet til pårørende. Omsorgsarbeid gjort av familie utgjør 110 000 årsverk.
50 prosent av omsorg i Norge gjøres av pårørende. Organisasjonen har gjort to spørreundersøkelser siden starten i 2016, og har fått over 9000 svar. Undersøkelsene viser at pårørendearbeid virker negativt på livssituasjonen.
– Ved psykisk helse og rus påvirkes 73 prosent negativt. Her står man også lenger i pårørenderollen. Dårlig søvn, stressfølelse, å alltid være beredt, ha dårlig kosthold, lite trening og sosial isolasjon er faktorer.
– Hva er det viktigste pårørende trenger?
– Vi trenger å ta vare på pårørendes egen helse, og å forbedre samarbeidet med den viktigste samarbeidspartneren: helse- og omsorgstjenestene, eller systemet som mange sier. Det pårørende og helsetjenesten gjør, er en symbiose. Den ene leverer noe den andre er avhengig av. Samhandlingen må bli bedre. Vi har sett det veldig godt under korona, hvor steder bare stengte og mennesker ble sendt hjem. Hvor det ikke ble tatt kontakt og pårørende ikke fikk vite hva som skjer. Det viser at det er en ensidighet, i stedet for å spørre: Hva trenger dere nå? Hva skal vi gjøre? Hva kan dere gjøre?
Etterlyser forskning
Vatland sier det mangler tall for hvor mange pårørende som selv blir syke:
– Nei. Regjeringen skal ha strategi for udefinerbare sykdommer som ME, utbrenthet, muskel- og skjelettlidelser. Men omsorg er ikke en faktor som er kobla på. Det må det, sier Anita Vatland og etterlyser forskning på slike sammenhenger.
–Er det lov å ha det hyggelig og fint som pårørende?
– Ikke alltid. Avlastningstilbud, for eksempel, legger opp til at noen kommer og henter den man er pårørende til. Så skal du få en helg for deg selv. Mange opplever at de bare sitter og puster og henter seg inn. Hva om man tenker fleksibilitet? Kunne noen ha vasket huset mitt, mens jeg reiser bort med den jeg er pårørende til? Kan vi tenke utenfor boksen, spørre: hva trenger du nå?
Kollegaen til Vatland fikk tilbud om omsorgsstønad for å ta seg av sønnen sin: – Det sa hun nei til. Fordi jobben var hennes fristed, det var viktig for henne å være der. Annet tilbud fikk hun ikke. Hadde de sagt: du kan få vaskehjelp, eller transport til og fra, så hadde hun sagt ja, sier Vatland som tror at kommunene også ville spart penger ved å være mer fleksible. •
Pårørendesituasjoner kan ha ulik belastningsgrad, men her er noen punkter som kan gjelde mange:
Helsepersonell: Helsepersonell bør opprette en tydelig kontaktperson for pårørende, og tilby en samarbeidsavtale som begge undertegner. Det bør utformes en kriseplan som omfatter den syke og pårørende. Helsedirektoratet har utarbeidet en pårørendeveileder om hvordan man opptrer overfor pårørende. Denne må helsepersonell sette seg inn i. Helsepersonell plikter å sørge for at pårørende får veiledning og avlastning når det gjelder omsorgsoppgaver.
Arbeidsgiver: Ha åpenhet ved en pårørendesituasjon, vise forståelse for belastningen og legge til rette for samarbeid. Å tilby fleksibel arbeidstid og permisjonsordninger kan hindre at den pårørende sykemelder seg. Arbeidsgiver må være klar over at en sykemelding kan være den eneste måten å hente seg inn på.
Den pårørende selv: Ha en god fastlege som forstår pårørendesituasjonen, og som kan være en god støttespiller både i helsevesenet og personlig. Pass på å be om kontaktperson og kriseplan som beskrevet tidligere. Ha gode støttespillere privat som du kan være åpen med. Ta vare på deg selv og sett grenser, så du ikke bruker opp deg selv. Meld deg gjerne inn i en pårørendeorganisasjon.
Ressurser
- NÆR Mestringsbok for pårørende laget av Pårørende-senteret i Oslo (PIO).
- «Pårørendes rettigheter» er en veileder i psykisk helse og rus, laget av Helsedirektoratet, som ligger på nettet.
- Noen kommuner tilbyr nå tjenesten Rask psykisk helsehjelp.
- En del kommuner har egne pårørendesentre eller pårørendekoordinatorer.
- PIO-senteret har en landsdekkende rådgivningstelefon, 22 49 19 22.
