Ti minutter av ti timer
Regissør Sigve Endresen i Motlys som har laget filmen forteller at de ble kontaktet av Wilde Siem sommeren 2022, et halvt år etter at søsteren var død. Hun hadde med seg ti timer opptak gjort den siste tiden Marin levde.
– Vi gikk gjennom materialet og diskuterte om vi kunne lage en dokumentarfilm av det.
– Hvilke etiske problemstillinger gikk dere gjennom?
– Vi vet at det er et tabubelagt tema. Mange har stor berøringsangst for det, fordi man er redd for å gjøre feil og få kritikk etterpå. Dette er ikke en informasjonsfilm om selvmord, det er en film om å være pårørende og etterlatt, om Wildes prosess for å komme tilbake til livet, sier Endresen.
Han forteller at de har brukt ca. ti minutter av de ti timene med opptak Wilde Siem hadde med.
– Vi brukte også en konsulent som tidligere har vært leder for Pressens faglige utvalg (PFU) for å sjekke opp mot Vær varsom-plakatens paragraf om skildring av selvmord. Vi skildrer selvmordet på en skånsom måte, vi tar hensyn til de pårørende og vi unngår samtidighet. Det er to år siden Marin døde nå, sier Endresen.
– Hva vil du si til spørsmålet om ikke dette er en skildring av et assistert selvmord? Vi ser at søstrene tar farvel og at Wilde går hjem for å vente på telefon fra politiet.
– Nei, det er ikke aktiv dødshjelp. Vi har konsultert en advokat og fått konstatert at det ikke er aktiv dødshjelp juridisk sett.
– Hva med visuelt sett? Vi ser jo selvmordet komme?
– Vi forteller en historie som har skjedd. Vår intensjon er å skape åpenhet som kan gjøre det lettere å snakke om selvmord, og lettere for familier å ta tak i problemet.