Close Menu

Fattigdom blant barn og unge: – Mister tro på framtida

– Barn og unge som lever i fattigdom i Norge har to til tre ganger økt risiko for å utvikle angst og depresjon, sier psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.
Portrett av psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.

SNAKK OM DET

­– Spør foreldre om barna har et rom å gjøre lekser i, og spør om de spiser middag hver dag, sier psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv. (Foto: Bente Thoresen)
Ingvild Stjernen Tisløv er psykologspesialist og jobber i Barne- og familiedirektoratet (Bufdir). Hun var en av paneldeltakerne da Psykologisk Salong i Oslo arrangerte et møte om sosial ulikhet og psykisk helse i mai. – Jeg har lang erfaring med foreldreveiledning, og har ofte sett hvordan dårlige levekår påvirker relasjonen mellom foreldre og barn negativt. Da jeg var nyutdannet og skulle veilede en mor som slet med å betale husleia, om hvordan hun skulle være mer tilstede for barna sine og hindre at barna fortsatte i en negativ utvikling, svarte hun at det hun trengte mest hjelp til var å få orden på økonomien. Tisløv påpekte at barn i fattige familier ofte utvikler atferdsproblemer. – Jeg er fortsatt takknemlig for det moren lærte meg. Når vi vet at barn får atferdsproblemer, at det er økte sjanser for å bli utsatt for vold og at barna lever med et forhøyet stressnivå, hvorfor kan vi ikke hjelpe familien til å få en bedre økonomi, sa Tisløv. Hun sa også at denne moren inspirerte henne til å få i gang et samarbeid mellom offentlige etater, som endte med at moren fikk større trygghet og forutsigbarhet. – Vi må ikke være redde for å møte den enkelte der de er, og hjelpe dem ut av uføret selv om det handler om økonomi, var hennes oppfordring til psykologer. Hun påpekte at Nav og barnevernet er pålagt å samarbeide om barn i familier som sliter.

Sterkt skille øst og vest

Sosiolog Jørn Ljunggren var den andre paneldeltakeren under det godt besøkte arrangementet. Han la vekt på at mye av den sosiale ulikheten i Norge er mindre framtredende enn i andre land. – Jeg bruker konsekvent klassebegrepet for å fange inn flere dimensjoner enn økonomi når jeg beskriver ulikhet. Det handler om forskjeller i livssjanser, sa Ljunggren som har vært redaktør for boka «Oslo – ulikhetenes by». Han snakket om det store skillet mellom øst og vest i Oslo. – Skolefrafallet er 38 prosent i bydel Gamle Oslo, mens det er på 12 prosent i Ullern bydel, sa han.
«Unge som ser at foreldrene ber om hjelp hos Nav og ikke får det, mister tilliten til systemet.»

Mister håpet og tilliten

– Unge som ser at foreldrene ber om hjelp hos Nav og ikke får det, og for eksempel går fra arbeids­avklaringspenger (AAP) til sosialhjelp, mister tilliten til systemet, sa Tisløv, som peker på økt risiko for at barn og unge faller ut av skolen og begynner med rus. – De mister håpet for framtida. Vet myndighetene hva de gjør når de fratar foreldre økonomisk støtte, og hva dette koster på lengre sikt? Tisløv mener psykologer må tørre å spørre klientene sine om økonomien. – Vi må tørre å spørre urolige barn om de har spist frokost. Og som yrkesgruppe må vi påvirke politikerne til å lage lover, regler og rammer slik at foreldre får bedre hjelp til å fungere godt som foreldre. Da må vi ta avstand fra holdningen om at fattigdom kun kommer av dårlige valg. Fattigdom rammer tilfeldig, sa Tisløv, som bor på Holmlia sør i Oslo. Hun har flere ganger kontaktet Nav på vegne av familier som ikke har blitt hørt i systemet. •
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!