Faste kan bli en trigger

Faste er blitt en farsott blant mange som er opptatt av kosthold, men trenden er ikke bare uproblematisk.  Øyvind Rø har behandlet spiseforstyrrelser i en årrekke. 

– Fasteperioder kan for noen trigge spiseforstyrret tenkning og atferd. Å si at mat styrer psykisk helse er jeg engstelig for. Livet vårt er komplekst og sammensatt. At maten skal løse psykisk helse-problemer blir en overforenkling.

Rø er professor II ved Universitetet i Oslo og forsk­ningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus.

– Jeg er imot at maten blir en form for løsning på livets mysterier. At man blir syk eller ikke-syk, somatisk eller psykisk, er mer sammensatt enn hva eller hvordan du spiser.

Professoren har forsket på spiseforstyrrelser i lang tid, men understreker at han har for lite kunnskap om Marit Kolbys bok til å kunne kommentere det faglige grundig nok.

– Men jeg lurer på om det er vitenskapelig godt nok grunnlag for det som sies. Når det gjelder nye dietter, så gjøres det ofte store poeng av små studier. Det hun sier om råvarebasert og ikke for mye prosessert mat, er bra.

Ensartet tarmflora

Selv er Rø i gang med et forskningsprosjekt der et mål er å finne prebiotika som påvirker tarmfloraen i gunstig retning hos pasienter med anoreksi. Prebiotika er mat eller matkomponenter som tilfører næring til tarmbakteriene, forklarer han. Mens probiotika er mat som inneholder mikrober med antatt gunstig helseeffekt.

– Det kan hende forskningen viser at vi ikke finner noe. Det vi vet er at tarmfloraen er mer ensartet hos pasienter med anoreksi, enn hos folk flest.

– Men mener du at det generelt er sammenheng
mellom tarm og psykisk helse-problemer?

– Vi vet det er sammenheng. Men det er tendens til at vi ønsker enkle løsninger. I behandlerrollen møter jeg pasienter som blir for ensidig opptatt av hva de spiser, og som tar til seg ulike diettbudskap. Jeg har møtt mange pasienter som er så opptatt av å leve sunt, og av nye dietter, at de blir helt fanget av disse tankene. Å leve sunt blir til slutt det hele livet dreier seg om.

Faste kan skape flere problemer blant mennesker med spiseforstyrrelser, mener Rø:

– Sultfølelsen kan gjøre at man enten ikke spiser eller overspiser. En viktig tanke i spiseforstyrrelsesbehandling, er at overdreven sultfølelse kan være triggere for overspising. Sultfølelsen kan også gi mestringsopplevelse og bedre selvfølelse. Derfor kan det periodevis være viktigere å spise mer etter klokka enn etter sultfølelsen, i behandling, sier Øyvind Rø.

Han legger til at faste er en stressituasjon for kroppen, men at kontrollert faste for friske personer ikke er skadelig. •